2.1 Nordmørsstrategien

Nordmørsstrategien «Vi løfter Nordmøre – sammen!»

Mål og satsingsområdene i Nordmørsstrategien ble vedtatt i kommunene høsten 2023.

Målet er et bærekraftig og attraktivt Nordmøre

Vi skal sammen løfte Nordmøre ved at: 

·       Vi styrker felles gjennomslagskraft ved faglig og politisk samarbeid 

·       Vi tar tak i det vi selv kan gjøre noe med, med tillit til hverandre 

·       Vi skal framsnakke de som lykkes og heie på de som tør 

·       Vi tenker omdømme i alt vi gjør 

Nordmørsstrategien

Nordmørsstrategien skal være en overordnet og samlende strategi for samarbeidet mellom nordmørskommunene gjennom Nordmøre IPR. Strategien har også en handlingsdel som oppdateres årlig. Mer informasjon her: Strategi og handlingsplan - Nordmøre IPR (nipr.no). Strategien bygger på Telemarksforskning sin RegionalAnalyse av Nordmøres attraktivitet for bosetting og næringsutvikling. Kjernen i strategien er at kommunene samler innsatsen rundt de drivkreftene som fellesskapet kan påvirke for å øke attraktiviteten og en mer positiv samfunnsutvikling. Derfor har kommunene vedtatt to Nordmørsløfter med hver sine delmål: 

Nordmørsløftet for bolyst og bostedsattraktivitet

A.      Vi skaper og utvikler gode nærmiljø og tettsteder i alle kommuner 

B.      Vi skal ha et sterkt regionsenter i en samskapende region 

C.      Vi ser på, og verner om, kultur og natur som verdifulle for trivsel og mangfold.  

D.     Vi utvikler gode tjenester der innovasjon er vår vei 

Nordmørsløftet for næringsattraktivitet

E.      Næringsliv og kommuner er samsnakket og koordinert 

F.       Økt kompetanse til arbeidsmarkedets behov 

G.     Vi bygger regionen sammen 

I januar 2024 ble det gjennomført en workshop med formannskapene om innspill på sentrale saker og tiltak i handlingsplanen. Handlingsplan 2024 ble vedtatt i Representantskapsmøtet i februar 2024. Status og måloppnåelse for Handlingsplanen skal rapporteres halvårlig, og en årlig rapportering for Handlingsplan 2024 legges frem i januar på den årlige felles samlingen for formannskapene som grunnlag for Handlingsplan 2025.

Nordmørsstrategien målene

For å realisere ambisjonene i Nordmørsstrategien har vi godt samarbeid med blant annet fylkeskommunen, statsforvalter, Mørebenken og regionrådene i Romsdal, Sunnmøre og Trøndelag sørvest.

Mørebenken

Det er god tone i møtene med Mørebenken. Fra venstre Ingrid Rangønes, Birgit Oline Kjerstad, Helge Orten, Åse Kristin Ask Bakke, Geir Inge Lien, Jenny Klinge og Per Vidar Kjølmoen. Foto Ellen Engdahl

2.2 Plansamarbeidet

Statsforvalteren i Møre og Romsdal finansierte et prosjekt om plansamarbeid som ble avsluttet i 2022. Prosjektet har vært veldig vellykket i å nå målsettingene om å styrke utviklingen og samarbeidet på Nordmøre gjennom mer koordinert samfunnsplanlegging på tvers av kommunene. Nordmøre er nå en ledende region i Norge på interkommunalt samarbeid for samfunnsplanlegging. Sluttrapporten kan du lese her.

Plansamarbeid Nordmøre

Omtale om Plansamarbeidet på Nordmøre i Stortingsmelding nr. 27 (2022-2023): 
«Eit godt liv i heile Noreg – distriktspolitikk for framtida»

I mars 2023 startet Ingrid Nautnes som ny regional samfunnsplanlegger og koordinator for plansamarbeid Nordmøre. Plansamarbeidet Nordmøre hadde 6 teams-møter i 2023, samt to fysiske møter for samfunnsplanleggere som var arrangert av fylkeskommunen og statsforvalter.

Plansystemet

Det ble i løpet av våren 2023 utarbeidet et felles kunnskapsgrunnlag og utfordringsbilde for Nordmøre med bistand fra fylkeskommunen. Det ble også utarbeidet en felles mal for planstrategien og planprogrammet for samfunnsdelen. Sommeren 2023 fikk de fleste av kommunene ut planstrategien på høring. Høsten 2023 ble brukt til å bearbeide innspill til planstrategien og forberedelser til arbeidet med samfunnsdelen.

Omtale Nasjonal helse- og samhandlingsplan

Omtale av Plansamarbeid Nordmøre i Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024 - 2027

Plannettverkets videre arbeid i 2024

Videre utvikling av plansamarbeidet er et sentralt område i Nordmørsstrategien og vil i 2024 fokusere på samfunnsdelen, og da spesielt arealstrategien. Kommunedirektørkollegiet har bedt plannettverket om å komme med forslag til felles føringer for arealstrategi i kommende kommuneplanrevisjoner, innen 30. mai 2024. Aktuelle temaer er:

·       Naturmangfold

·       Naturnøytralitet

·       Sjøområder

·       Klimakonsekvenser

·       Planvask

·       Samfunnssikkerhet og beredskap

Klimanettverk Nordmøre 

Alle kommunene er medlemmer i nettverksgruppen, støttet av representanter fra Møre og Romsdal fylkeskommune og Statsforvalteren i Møre og Romsdal. Kommunedirektørkollegiet er styringsgruppe for klimanettverket.

Nettverket er en viktig møteplass for faglig påfyll, diskusjoner og erfaringsdeling om klimaarbeid i kommunene. Det gir større gjennomslagsevne for klimaarbeid og tilknyttede aktiviteter når regionen samarbeider. Medlemmene i nettverket har kort vei til sparringspartnere og kan sammen komme frem til gode løsninger.

Tingvoll workshop

Tingvoll workshop

I 2023 ble det gjennomført totalt 5 nettverksmøter. Klimanettverket finansieres gjennom Klimasatsmidler. Det ble inngått en avtale med SEBAN (Senter for bærekraftig areal- og naturforvaltning, Tingvoll) om at de skal være sekretariat for klimanettverket fra mars 2023. Denne avtalen er videreført for 2024.

Aktiviteter i klimanettverket

·       Søknad til EU’s Green Deal, lokalt eierskap til temaplaner som naturmangfoldsplan

·       Deltakelse Arendalsuka, kompetanseoverføring tilbake til klimanettverket

·       I november ble Klimasnukonferansen arrangert i Ålesund av fylkeskommunen og Statsforvalteren. Flere av Nordmørskommunene deltok og fikk faglig påfyll og delt erfaringer med andre kommuner.

·       I desember 2023 ble workshop om Arealnøytralitet arrangert på Tingvoll av SEBAN. Flere av nordmørskommunene og romsdalskommunene deltok.

·       3. april 2024 avholdes felles nettverksmøte for plannettverket og klimanettverket angående forslag til felles føringer i arealstrategien.

Det skal gjennomføres en evaluering av klimanettverket for å vurdere hvordan nettverket kan bli bedre. Denne evalueringen blir presentert for kommunedirektørkollegiet i løpet av 2024.

 

2.3 Helse

Nordmøre IPR prioriterer helse som et innsatsområde for sin virksomhet. Helse- og omsorgstjenester legger beslag på en vesentlig og økende andel av kommunenes ressurser. Gjennom samarbeid om felles satsinger og ved flere eksisterende og nyskapte arenaer ønsker Nordmøre IPR å være initiativtaker og støtte for kommunene.

Gjennom interessepolitiske initiativ overfor sentrale og regionale helsemyndigheter søker Nordmøre IPR å ivareta de kommunale interessene overfor omgivelsene. Nordmøre IPR søker å bidra med en tydelig stemme innenfor Helsefellesskapet som er etablert i fylket sammen med Helse Møre og Romsdal. Nordmøre IPR opererer ikke på egen hånd, men sammen med, og på vegne av Helseledernettverket og også kommunedirektørkollegiet for Nordmøre. 

Helseledernettverket

Helseledernettverket samler de øverste helselederne i kommunen. Nettverket har i 2023 vært ledet av Britt Iren Bæverfjord fra Sunndal kommune, med støtte av nestleder Geir Nielsen fra Aure kommune. Møtene gjennomføres i hovedsak digitalt. Sju møter ble avholdt i 2023 og 45 saker ble behandlet. Blant disse sakene ble utvalgets mandat gjenstand for revisjon, slik at det framstår i tråd med utviklingen i kommunene og i regionen som helhet. Flere større initiativ har vært iverksatt i regi av dette nettverket, med forprosjektering innenfor både sammenlignende analyser av kostnadsutvikling innen pleie- og omsorgstjenester og innenfor tjenesteutvikling for kommunale oppgaver forbundet med rusomsorg, psykisk helse og relatert voldsproblematikk.  Helseledernettverket har over år samarbeidet med og videreutviklet forbindelsene med Høgskolen i Molde, der formålet har vært å forbedre innhold og kapasitet på praksisplasser for helsefagstudenter, så vel som rekruttering av lokale søkere til de helsefaglige studiene ved nye Campus Kristiansund som står ferdig høsten 2024. Kommunene har et stort behov for flere sykepleiere, og det er en målsetting og en nødvendighet å begrense bruken av innleid personell fra bemanningsbyråer.

I 2023 ble det gjennomført en felles analyse av utviklingen i rekrutteringen til studieplasser. Analysen ble supplert med forslag til tiltak for å øke rekrutteringen til de helsefaglige studiene ved høgskolen.

I mars 2024 arrangerte Nordmøre IPR en samling av elever ved de videregående skolene på Nordmøre til temadag om studier i helsefag som er tilgjengelig på Nordmøre og i nye Campus Kristiansund.

Besøk på videregående med bl.a. Bjørn Buan og Ingrid Rangønes

Helseledernettverket følger utviklingen i kommunenes forberedelser til å ta i bruk Helseplattformen. Her gikk Kristiansund kommune foran. Kommunene har valgt litt ulike tilknytningsløp. Her har Nordmøre IPR valgt ei nøytral linje.

DMS Kristiansund

Planleggingen av nytt Distriktmedisinsk senter i Kristiansund (DMS Kristiansund) kom i et nytt spor i 2023. Framdriften følger ferdigstillelsen av Sykehuset Nordmøre Romsdal (SNR), der planen er oppstart våren 2025. Nordmøre IPR er medeier i DMS-prosjektet. Både leder av Nordmøre IPR, Ingrid Ovidie Rangønes, og ordfører i Kristiansund, Kjell Neergaard, er posisjonert i prosjektets styringsgruppe. DMS Kristiansund holder fast på et omfattende tjenestetilbud som skal komme Nordmøre og fylket til gode. Sykehuset Nordmøre og Romsdal vil ha følgende tjenester i DMS som kan leses her tjenester i DMS, og Kristiansund kommune har vedtatt å samle bredt tjenestetilbud i DMS som kan leses her tjenestetilbud i DMS.

Helsefellesskapet i Møre og Romsdal

Helsefellesskapet er tuftet på en samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Møre og Romsdal. Avtalen er lovpålagt, men den bygger på konsensus i beslutningene.

Samarbeidsavtalen mellom partene skal regulere overgangen mellom de to tjenestenivåene for å ivareta helhetlige helse- og omsorgstjenester. Det øverste nivået er Partnerskapsmøtet, hvor Nordmøre stiller med leder av IPR, leder av kommunedirektørkollegiet og en kommunalsjef. Helserådgiver i Nordmøre IPR representerer Nordmøre i Samarbeidssekretariatet som er navet i samarbeidet. Innenfor avtalesamarbeidet deltar også brukerrepresentanter og fastleger, men uten å være avtalepart.

I 2023 har det vært arbeidet med å evaluere og fornye avtalen. Erfaringene har vist at strukturen er ressurskrevende, samtidig som samarbeidet hviler på konsensus. En ny avtale skal tre i kraft fra 2025, samme år som SNR og DMS Kristiansund.

Helseledernettverket utnevner representanter til det faglige samarbeidet som foregår i regi av Helsefellesskapet i fylket, og nettverket har en viktig rolle som bakland for både det lokale samarbeidsutvalget i tilknytning til Kristiansund sykehus og for representasjonen i Strategisk samarbeidsutvalg. Nordmøre IPR sin helsefaglige støtte inngår i helsefellesskapets sekretariat, som i stor grad utøver en pådriverrolle og koordinerer helsefellesskapet. Informasjon om oppbygningen og innholdet i samarbeidet kan du lese her.

Nordmøre IPR har engasjert en helsefaglig ressurs, kommuneoverlege Bjørn Buan i Surnadal, til å styrke satsingen innenfor en ramme svarende til en halv stilling. Denne ressursen skal også bistå innenfor helsefaglige spørsmål i kommunedirektørkollegiet og under møtene for representantskapet.

2.4 Samferdsel

Nordmøre IPR er samlet om følgende felles prioritering til NTP.

Regionbygging og samfunnsutvikling

Våren 2023 ble det gjennomført innspillsmøter om NTP med Møre og Romsdal fylkeskommune, samt at Nordmøre IPR oversendte sine prioriteringer til Samferdselsdepartementet. NTP vedtas i Stortinget i juni 2024.

Sykehusveien fra Kristiansund sentrum til Hjelset er nå helt vesentlig når Sykehuset Nordmøre og Romsdal (SNR) åpner på Hjelset i 2025 fordi det er:

•       Sentral del av trygg og effektiv sykehusvei for 40.000 nordmøringer, for de med lengst reisevei til sykehus.

•       Forbedret arbeidsreise for ansatte fra Kristiansund sykehus. Behov helsepersonell begge veier.

•       E39 er viktig verdiakse og transportkorridor for næringslivet som nå utbedres i begge retninger, både mot Molde og mot Trondheim. Forventes økt trafikk.

•       Styrker Kristiansunds- og Molderegionene som felles bo- og arbeidsmarked.

•       Lik tilgjengelighet, E39 Hjelset – Lønset åpner i 2024

Hjelset

Nordmøre IPR var på befaring til det nye sykehuset på Hjelset i november 2023. 
Foto: Ellen Engdahl

Nordmøre og tilgjengelighet SNR

lllustrasjon av de to traséene

En sentral del av strekningen er E39 Astad – Bjerkeset gjennom Batnfjordsøra, og etter bred innsats i 2021 ble strekningen prioritert inn i forrige NTP gjennom omprioriteringer av nærliggende utbedringsstrekninger. Statens vegvesen har deretter gjort et omfattende utrednings- og planleggingsarbeid der Gjemnes kommunestyre vedtok forslag til planprogram i november 2023 med videre planlegging av to alternative løsninger; - en med åpen løsning og en tunnelløsning. For å sikre jordvernet og redusere tap av landbruksareal innspillene til reguleringsplanen samstemte om at den beste løsningen er en delvis tunnelløsning.

Nordmøre IPR har arbeidet bredt politisk for at E39 Astad – Bjerkeset må prioriteres i første del av planperioden i NTP, både overfor Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget, Samferdselsministeren og Mørebenken.

Nordmøre IPR på Løvebakken Ellen Engdahl

Bildetekst:
Foran Stortinget fra venstre Ståle Refstie, Linda Dalseg Høvik, Ingrid Rangønes, Knut Sjømæling, Hanne-Berit Brekken og Roger Bach. Foto: Ellen Engdahl

Statens vegvesen må ha en økonomisk styringsramme som tar høyde for alternativet med delvis tunnelløsning. Byggetiden er beregnet til 2,5 år. Det haster å holde fremdriften i prosjektet slik at E39 Astad – Bjerkeset kan stå ferdig så kort tid som mulig etter åpning, som kan være mellom 2-3 år etter at SNR er i drift.

Bypakke Kristiansund er også en sentral del av Sykehusveien som er viktig å få realisert for å få en inn- og utfartsvei til Kristiansund med færre flaskehalser. I tillegg er det viktig å gjøre det enklere å reise mellom regionsenteret og kommunene for å benytte hverandres tilbud og for at Kristiansund skal styrke sin rolle som Nordmørsbyen med et større mangfold av arbeidsplasser, tilgang til flyplass samt kultur- og utdanningstilbud. Det vil legge til rette for god tilgjengelighet til Campus Kristiansund som åpner høsten 2024 og kulturhuset Normoria som åpner i 2025, slik at hele regionen kan delta aktivt og få synergier av disse to store Nordmørsprosjektene. 

Kristiansund kommune og fylkestinget skal behandle bompengetakster og strekningsvise prioriteringer før sommeren 2024 og å få godkjent bompengeproposisjonen i Stortinget våren 2025. 

Riksvei 70 må ferdigstilles

Rv70 er stamveien mellom Kristiansund havn og tilgang til jernbane og E6 på Oppdal samt en viktig vei for å bygge Nordmøre sammen. Strekningen Tingvoll – Meisingset er ferdigstilt, og neste etappe er Meisingset – Ålvundfossen, en inneklemt strekning på rundt 400 meter med et klart brudd i veistandard uten gul midtstripe og med skarpe svinger. Strekningen knyttes direkte på Todalsfjordprosjektet som er neste prioriterte fylkesveiprosjekt. Ny Elverhøy bru vil bli offisielt åpnet i 2024, og da må nye Romfo og Fale bruer i Sunndal bygges samt at rasoverbyggene ved Grøa og Gjøra må oppgraderes.

Ny Elverhøy bru

Ny Elverhøy bru i Sunndal åpnet for trafikk i 2023.

 

Kollektivtilbud og fjordkryssinger

Nordmøre IPR sendte høringsuttalelse på Omstilling Fram som kan leses her høringsuttalelse på Omstilling FRAM 2024. Hovedbudskapet var at;

·       Staten må øke overføringene til fylkeskommunenes for å opprettholde dagens drift av ferger, hurtigbåt og buss for å opprettholde livsnerven for verdiskaping og bosetting langs kysten!

·       Forslagene til rutekutt vil ha dramatiske konsekvenser for Nordmøre

·       Det viktigste er å opprettholde rutetilbudet

Det ble sendt egen uttalelse om Togbussen (kan leses her uttalelse om Togbussen), som eneste kollektivtilbud oppover Sunndalen mot E6. Oppdal er et trafikknutepunkt med både E6 og jernbane, og det er derfor viktig å opprettholde kollektivtilbudet til og fra Nordmøre. Tilbudet er spesielt viktig for ungdom, studenter, eldre og innvandrere som av forskjellige grunner ikke disponerer bil.

Fergetilbudet og fergepriser har vært et viktig tema for Nordmøre også i 2023. Regjeringens vedtak om at fergeprisene skal halveres på de større strekningene og bli gratis på fergestrekninger under 100.000 passasjerer har ført til betydelig lavere priser for innbyggere og næringsliv, og sommeren 2023 ble det gratis ferger til Smøla.

Nordmøre IPR har «et fergefritt Nordmøre» som et langsiktig mål. I 2022 var Nordmøre IPR med som samarbeidspartner for en Fjordkryssingskonferanse sammen med fjordkryssingsprosjektene på Nordmøre, KNN og Møre og Romsdal fylkeskommune. Der presenterte Ontogeny Consulting en analyse som viste at et fergefritt Nordmøre kunne øke verdiskapingen på kr. 30 – 70 milliarder for næringslivet på Nordmøre.

Todalsfjordprosjektet

Todalsfjordprosjektet er et veldig viktig samfunnsutviklingsprosjekt for Nordmøre. Det vil styrke bo- og arbeidsmarkedsregionen på indre Nordmøre samt binde indre og ytre Nordmøre tettere sammen.

Todalsfjordprosjektet er øverst på fylket sin prioriteringsliste for samferdselsprosjekter. Fylkestinget vedtok 20.6.2023 å gå videre med Todalsfjordprosjektet i tråd med de vedtatte kommunedelplanene i Surnadal og Sunndal. Dette innebærer ny veg og tunnel fra rv 70 ved Ålvundfossen til Rakaneset, bru til Svinvik, og en ny veg i en øvre trase forbi Nordvik. Kostnaden til reguleringsplanleggingen innarbeides i økonomiplanen 2024-2027. Nordmøre IPR deltar i Forum Todalsfjordprosjektet.

Planleggingsarbeidet fortsetter med full tyngde fremover, som vedtatt i Fylkesutvalget 9. april 2024.

Alternative fjordkryssinger for Todalsfjordprosjektet

Alternative fjordkryssinger for Todalsfjordprosjektet. Illustrasjon Møre og Romsdal fk

Nordre Nordmøre Bru- og tunnelselskap 

Målet for Nordre Nordmøre Bru- og tunnelselskap er fergefri kryssing av Talgsjøen og Edøyfjorden. Ordførerne i Smøla, Aure og Kristiansund deltar i styret.

Selskapet har utarbeidet uavhengige behovsanalyser for begge kryssingene, og er av Samferdselsutvalget i Møre og Romsdal godkjent som tilstrekkelige for å kunne innarbeides i fylkeskommunens oversikt over mulige selvfinansierende prosjekter. Målet videre er å oppnå prioritet hos Møre og Romsdal fylkeskommune som selvfinansierende prosjekt. 

Det er parallell jobbing med begge prosjektene, men det legges til grunn at ferjefri kryssing av Talgsjøen må komme før tilsvarende kryssing av Edøyfjorden som følge av at et fastlandssamband via Talgsjøen vil kunne generere mer trafikk til sambandet til Smøla.

Halsafjordsambandet

Fremdriften i planene for kryssing av Halsafjorden har vært god i 2023, og forprosjektene for fire tekniske alternativer for kryssingen foreligger ferdig kostnadsberegnet. Alle forprosjekter ligger innenfor vedtatte kommunedelplaner i både Heim og Tingvoll kommuner, og prosjektet vil raskt kunne anses som såkalt «gryteklart». Statens vegvesen anbefaler rimeligste løsning med flytebru lagt til grunn for videre arbeid. Sambandet hadde også høyest trafikkvekst av alle ferjesamband på E39 og er ventet å fortsette i lang tid ettersom alle tiltak langs hele E39 gjør korridoren mer attraktiv. Samtidig har Halsafjorden fortsatt lavest ferjekapasitet av alle fergesambandene på E39. Det er derfor viktig at det i NTP settes av tilstrekkelig med midler for planlegging av hele strekningen E39 Øydegard – Betna.

Illustrasjon Flytebru Halsafjordsambandet

Flytebru er konseptet som har laveste foreløpige kostnadsanslag ifølge Statens vegvesen.  

Ny fergeforbindelse mellom Aure og Hitra

Forbindelsen vil styrke den sentrale havbruksregionen på ytre Nordmøre og sørlige Trøndelag. Nordmøre mener staten vil være en sentral samarbeidspart for å teste ut nytt konsept om flytende fergekaier som kan få stor betydning også for andre fergestrekninger. Dette er et nytt prosjekt som kutter i reisetiden og bedrer samfunnssikkerheten.

Kart over infrastruktur med ny fergeforbindelse Aure-Hitra

Minofas AS (Midt-Norsk Fergeallianse AS) er etablert for å realisere prosjektet der ordførerne i Aure, Kristiansund og Smøla er med i styret. Gjennom 2023 har det vært arbeidet videre med flytende fergekaier som pilotprosjekt og at prosjektet inkluderes i statens fergetilskuddsordning fra 2024/25.

Illustrasjon: Kristiansund og Nordmøre Havn IKS

Illustrasjon: Kristiansund og Nordmøre Havn IKS Nordmøre IPR er samlet om følgende felles prioritering til NTP.

2.5 Kraftsituasjonen for Møre og Romsdal

Møre og Romsdal har i dag underskudd på kraft, en underdekning som er sterkt økende som følge av det grønne skiftet og videre utvikling av vår kraftkrevende industri. Møre og Romsdal fylkeskommune har i sak 09/23 fått utredet at de samfunnsmessige konsekvensene av at det ikke bygges ut mer kraftproduksjon er at forbruksveksten vil måtte løses gjennom import av kraft, større prissvingninger, søknader om tilgang til nett og økt forbruk vil bli avvist, og det vil bli perioder der forbruk må kobles av. 

Både næringslivet, kommunene og Nordmøre IPR har derfor engasjert seg aktivt i arbeidet med å få formidle utfordringene, kartlegge kraftbehov i regionen, mulige nettløsninger og å se på mulighetene for økt kraftproduksjon.

Budskapet fra Nordmøre IPR er at:

·       Møre og Romsdal må sikres krafttilgang og forsyningssikkerhet for kommende vekst og verdiskaping langs kysten.

·       Ny langsiktig løsning for Nordmøre og Romsdal må tilfredsstille det fremtidige kraftbehovet i hele regionen.

 

Nettutbygging

Nordmøre IPR har tidligere fremhevet at 420 kV-ring om Tjeldbergodden er en forutsetning for bærekraftig næringsutvikling, transport og verdiskaping langs kysten Nordmøre – Trøndelag. Planleggingen av 420-kV-ringen må prioriteres slik at den settes i drift så snart som mulig.

Frem mot at ny områdeløsning settes i drift må krafttilgangen for dagens forbruk sikres gjennom at tilknytningsplikten oppfylles:

• transformering i Surna 420 kV/132 kV etableres snarest
• ny 420 kV-linje Isfjorden – Istad og ny stasjon på Istad bygges «uten ugrunnet opphold

Kart strømnett Nordmøre og Romsdal

Info: Statnett

Kraftproduksjon

Møre og Romsdal har kraftunderskudd og for å komme raskt i gang med økt fornybar kraftproduksjon bør prosjekter der det er folkelig oppslutning i kommunene prioriteres. Smøla kommune er positiv til å fornye og øke vindkraftproduksjonen på land, og Statkraft og Statnett planlegger nå for å oppgradere vindparken på Smøla og Aura kraftverk i Sunndal. 
I arealet til vindparken utreder fylkeskommunen et kombinasjonsanlegg med et bakkemontert solkraftanlegg som har potensial til å bli et av Nord-Europas største og en nasjonal pilot for bakkemonterte solkraftanlegg og for kombinasjonsanlegg.

Smøla vindpark

Smøla vindpark Foto: Wigdis Wollan/visitnorthwest.no

Aure kommune og Heim kommune har i samarbeid med Norsk Kjernekraft AS engasjert seg i å utrede etablering av et kjernekraftverk på Taftøyan industripark.

Nyhetsartikkel TK

Kilde: Tidens Krav 6.11.2023

Nordmøre IPR engasjerte seg mot at Linja AS (tidligere Mørenett AS) skulle få godkjent sin konsesjonssøknad om å få overdratt 132 kV-anlegget i Nordmøre og Romsdal. Nordmøre IPR var godt fornøyd med at søknaden ble avslått fra NVE. Du kan lese mer her.
Etter en anke fikk Linja AS i april 2024 likevel godkjent sin søknad om å overta anlegget.  

Krafttilgang og mulighetene for økt kraftproduksjon er en prioritert sak som Nordmøre IPR vil følge tett opp også i 2024.

2.6 Utdanning, rekruttering og kompetanseutvikling

Rekrutteringsmessen BliMedHit ble gjennomført i Oslo i april og i Trondheim i november 2023. Nordmøre IPR deltok med felles Nordmørsstand, og i Trondheim ble det arrangert en egen stand på dagtid på NTNU St. Olavs for å få kontakt med sykepleierstudenter i tillegg til at noen kommuner hadde stands på Gløshaugen for å treffe på lærerstudenter.

Hanne-Berit Brekken, Ingrid Nautnes og Ellen Engdahl

På stand på St. Olavs for å treffe på sykepleierstudenter. Hanne-Berit Brekken, Ingrid Nautnes og Ellen Engdahl

Høgskolen i Molde (HiM) fikk høsten 2023 utvidet statlig finansiering for å starte opp med 60 heltids studieplasser for bachelor sykepleie i stedet for deltidsstudium, men i tråd med den nasjonale utviklingen var det under 30 studenter som startet opp.

Nordmøre IPR er medlem av Kom Trainee. Traineeordningen har samlet rekruttert over 80 unge mennesker til regionen. Hele 3 av 5 har fått jobb og blitt boende i regionen. I 2023 ble det rekruttert 4 nye traineer som kommer fra hele landet.

Høgskolesenteret og Campus Kristiansund arbeider aktivt med utvikling av eksisterende og opprettelse av nye studier. I dette arbeidet har Campus Kristiansund initiert et nytt kompetansenettverk med utdanningsinstitusjonene, kommuner og næringsorganisasjoner der Nordmøre IPR deltar. Nettverket koordineres av Kristiansund kommune og planlegger for 4 samlinger i UH-nettverket gjennom året.

Campus Kristiansund

Campus Kristiansund

Foto: Heine Schjølberg, Studio 400

Campus Kristiansund blir et felles miljø for utdanning, forsking og innovasjon, og omtales som det viktigste langsiktige prosjektet for Nordmøre. Høgskoletilbudene gis ved Høgskolesenteret (HIKSU) til Campus Kristiansund står ferdig. Her samles utdanningsinstitusjonene Høgskolen i Molde, Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH), Høgskolen i Volda, NTNU og Fagskolen i Møre og Romsdal. I Campus samles FoUI-miljø, vekstmiljø for næringslivet, kompetanseklinikk for den offentlige tannhelsetjenesten, fylkeskommunale ansatte sammen med en bredde av private bedrifter.

Framover vil det være viktig for Nordmøre IPR å fortsette arbeidet for å få langsiktig statlig finansiering av flere studieplasser og nye studietilbud til Kristiansund. Nordmøre IPR er med i styringsgruppen for Campus Kristiansund og har satt temaet på dagsorden blant annet i flere møter med Mørebenken. Nordmøre IPR skal ha kontor på Campus Kristiansund fra 1. september 2024.

2.7 Statlige arbeidsplasser

RegionalAnalysen fra Telemarksforskning viser at det er antall arbeidsplasser som er den største utfordringen på Nordmøre. Det er behov for en betydelig styrking av arbeidsmarkedet i hele regionen, ikke minst i regionsenteret Kristiansund som har under 100% arbeidsplassdekning. Det må tilføres, etableres og bygges opp både private og offentlige arbeidsplasser. Dette er et arbeid som både kommuner og næringslivet på Nordmøre og hele fylket må stå samlet om.

Fordelingen av statlige arbeidsplasser i Møre og Romsdal per 01.01.2022 følger nedenfor. Ansatte i Helse Møre og Romsdal er ikke inkludert i oversikten, men det forsterker skjevhetene mellom regionene. 

 

(SSB tabell 12628)

Prosjekt Statlige arbeidsplasser til Møre og Romsdal inngår i Møre og Romsdal 2025 der daglige ledere i IPR’ene har deltatt i arbeidsgruppen. Fylkeskommunen har lagt prosjektet på is inntil videre.

Statlige og fylkeskommunale kompetansearbeidsplasser er helt sentralt å ha i et mangfoldig og attraktivt arbeidsmarked på Nordmøre. Det er viktig å ha oppmerksomhet på både å beholde og bidra til å videreutvikle etablerte arbeidsplasser med nye arbeidsoppgaver, samt å jobbe for nye muligheter for etablering av statlige arbeidsoppgaver til Nordmøre. 
I handlingsplanen for Nordmørsstrategien beskrives at «det skal arbeides med å ha en oversikt over og arbeide for å øke etablerte og nye statlige og fylkeskommunale arbeidsplasser for å styrke arbeidsplassdekningen, spesielt i regionsenteret.»

Nedenfor følger en oversikt over aktuelle saker som Nordmøre IPR har arbeidet med den senere tiden:

NAV Arbeid og ytelser – avsluttet i 2023
NAV Arbeid og ytelser flyttet i 2023 med 120 ansatte inn i nybygg på Løkkemyra. Dette representerer en økning på over 60 ansatte i Kristiansund.

Statens Barnehus i Kristiansund – i arbeid
Kristiansund kommune arbeider for en underavdeling av Statens Barnehus i Ålesund. Nordmøre IPR har engasjert seg i 2024 for å få på plass etableringen så snart som mulig ved å oversende henvendelse om dette til Barne- og familieminister og Justis- og beredskapsminister.  

Nordmøre Interkommunalt politisk råd (IPR) ber om at Møre og Romsdal politidistrikt får øremerkede midler i Revidert nasjonalbudsjett for 2024 til etablering og drift av en underavdeling av Statens barnehus i Kristiansund for å styrke rettssikkerheten og redusere belastningen for sårbare og utsatte barn i nordre del av Møre og Romsdal.

Tingretten og jordskifteretten – ikke avklart
I 2021 ble Møre og Romsdal Tingrett sammenslått med sorenskriver i Ålesund. Tilsvarende for Jordskifteretten. Nordmøre IPR var i 2020 og 2021 sterkt engasjert i å beholde Nordmøre Tingrett og Jordskifterett.

I Hurdalserklæringen er ny regjering tydelig på at den vil tilbakeføre domstolstrukturen, og saken ble sendt på høring i april 2022. Nordmøre IPR mener at rettssikkerheten for brukerne blir best ved at domstolsreformen reverseres og at Nordmøre tingrett og Nordmøre jordskifterett igjen blir selvstendige domstoler med stedlig ledelse. Saken er fortsatt ikke avklart.

NAV Ombud – på vent
I 2021 anbefalte Harberg-utvalget følgende alternative måter å organisere et ombud på:

• Eget nasjonalt NAV Ombud
• Desentralisert løsning knyttet til Pasient- og brukerombudet (POBO)

I 2021 og 2022 ble det arbeidet sammen med fylkeskommunen om å fremme opprettelsen av et eget ombud med lokalisering i Kristiansund overfor regjering og storting. 

Forvaltnings- og kontroll-kontor for Havbruksfondet – på vent
Dette var et felles innspill i 2021 fra Smøla kommune, Møre og Romsdal fylkeskommune og Nordmøre IPR om at et mulig nytt kontor med forvaltningsoppgaver bør lokaliseres til Smøla.

Styrke FOUI-miljø - løpende
Nibio, Norsøk og Nofima er sterke og nasjonale forskningsmiljø på Nordmøre, som sammen med Møreforsking er viktige å beholde og videreutvikle.

I Statsbudsjettet for 2023 ble bevilgningen til Norsøk redusert. I forkant sendte Nordmøre IPR uttalelse til Landbruks- og matdepartementet Du kan lese hele uttalelsen her.

Samarbeid med Næringsutviklere på Nordmøre

Nordmøre IPR er med i Næringsutviklere på Nordmøre som er en felles sammenslutning for næringsforeningene, utviklingsselskap og næringsavdelingene i kommunene.

Nordmørsstrategien har et delmål om at Næringsliv og kommuner er samsnakket og koordinert for at vi skal jobbe sammen for et felles mål om økt verdiskaping og positiv samfunnsutvikling.

Delmålene for næringsattraktivitet i Nordmørsstrategien

Sentrale samarbeidsområder;

-          Næringsareal

-          Tilgang på kraft

-          Kompetanse og rekruttering

-          Omdømmebygging

-          Samferdsel

-          Gode rammebetingelser for etablert næringsliv og nye vekstmuligheter

2.8 Nordmørsprisen 2022 til Smøla Produksjonslag SA

Nordmøre IPR er med i programkomiteen for Nordmørskonferansen i regi av KNN. Konferansen ble arrangert 1. juni 2023 med rundt 200 deltakere. Tema for konferansen var «Våg å tenke stort» med hovedtema:

·       Nordmøre i verden

·       Fra ide til suksess – hva skal til for å lykkes

·       Sterkere sammen

Nordmørsprisen deles ut årlig under Nordmørskonferansen av Nordmøre IPR. Prisen skal motivere til særlig innsats for tiltak som kommer hele Nordmørsregionen til gode på områder som; - næringsutvikling, kompetanseutvikling, bedriftsutvikling, positiv markedsføring av regionen utad og/eller innad samt innen samarbeidstiltak. Prisen ble delt ut for 32. gang.

Prisen for 2023 ble tildelt Sletta Verft AS i Aure

Leder Kjell Neergaard sa Nordmørsprisen er en anerkjennelse fra hele Nordmøre på at vi er mektig imponert og stolt over den posisjonen som Sletta Verft har som leverandør av servicebåter til nasjonale kvalitetsbevisste kunder.

Selve prisen er ulik fra år til år og leveres av kunstnere fra hele Nordmøre. I 2023 var prisen et maleri «Sommer i september» av kunstner Aud Thevik Gustavsen i Sunndal.

Daglig leder Kåre Sletta, kontorsjef Ronny Haltbakk og Atle Aanesbug, lager og HMS-koordinator mottar Nordmørsprisen fra Kjell Neergaard, leder av Nordmøre IPR, og Hanne-Berit Brekken, stolt ordfører i Aure. Ellen Engdahl

F.V. Hanne-Berit Brekken, Atle Aanesbug, Ronny Haltbakk, Kåre Sletta og Kjell Neergaard.