3.1 Plansamarbeid

Plansamarbeid

 

Plansamarbeid Nordmøre:
 

Prosjektet var finansiert av Statsforvalteren i Møre og Romsdal og ble avsluttet i 2022. Målet med prosjektet var å styrke utviklingen og samarbeidet på Nordmøre gjennom mer koordinert samfunnsplanlegging på tvers av kommunene. Prosjektet har vært veldig vellykket i å nå sine målsettinger, og Nordmøre er en ledende region i Norge på interkommunalt samarbeid for samfunnsplanlegging.

Et av hovedmålene i prosjektet var at kommunene skulle revidere kommuneplanens samfunnsdel tidlig i valgperioden for å løfte den som politisk styringsverktøy. Mål og strategier for kommunens utvikling framover er grunnlaget for politiske prioriteringer. Alle kommunene har utarbeidet ny samfunnsplan i prosjektperioden, og prosjektet har ført til en mer effektiv samfunnsplanlegging med raskere planprosesser. Prosjektet har bidratt til å utvikle kommunenes rolle som samfunnsutvikler, gitt økt plankompetanse for folkevalgte, og etablering og videre utvikling av planfaglig nettverk på tvers av kommunene.

I planarbeidet har kommunene jobbet mye med bærekraftsmålene, da de skal ligge til grunn for all kommunal planlegging. Kommunene på Nordmøre har også deltatt i fylkeskommunens satsing "berekraftfylket Møre og Romsdal", og jobbet med å kartlegge kommunens status på sentrale bærekraftindikatorer. Kartleggingen har gitt et viktig kunnskapsgrunnlag og kan brukes for å prioritere satsingsområder for kommunene framover. 

Sluttrapporten kan leses her.

Plansamarbeidet har blant annet vært presentert på en nasjonal konferanse for statsforvaltere i regi av Kommunal- og Miljødepartementet og på møter og konferanser i regi av Møre og Romsdal 2025.
 

Regional samfunnsplanlegger:

Kommunene ønsker å utvikle plansamarbeidet videre, og det har i løpet av 2022 vært arbeidet med å definere oppgaver og ansvar for en ny fast stilling som Regional samfunnsplanlegger som ble utlyst i november for å videreutvikle samarbeidet med kommunale planstrategier, bistå og samordne samarbeidskommunene i arbeidet med å oppdatere kommuneplanens samfunnsdel og utarbeide felles regional analyse-/utfordringsdel, utvikle samarbeidet ved å styrke klima- og naturperspektivet som grunnlag for bærekraftig arealforvaltning/-bruk.

I tillegg skal ny samfunnsplanlegger vurdere nye innovative grep for ytterligere effektivisere planprosessene for kommende planperiode, koordinere og drifte etablert fagnettverk for kunnskaps- og erfaringsdeling mellom kommunene og regionale myndigheter, koordinere arbeidet for å forbedre den politiske forankringen og involvering i planprosessene, herunder bistå for å styrke folkevalgtopplæringen om temaet kommunal planlegging, klima, bærekraftig naturmangfold og arealforvaltning, videreutvikle betydningen av Tingvoll som Nordmøre sitt bærekraftssenter.

Det var 6 søkere til stillingen og statsviter Ingrid Nautnes starter mars 2023.

3.2 Klimaarbeid

Klimaarbeid

Klimanettverk Nordmøre 
 

Aure, Averøy, Sunndal, Surnadal, Tingvoll, Gjemnes, Smøla og Kristiansund kommuner er medlemmer i nettverksgruppen, støttet av representanter fra Møre og Romsdal fylkeskommune og Statsforvalteren i Møre og Romsdal. 
 

Gjennom 2022 har nettverket gjennomført ulike aktiviteter og deltatt på webinarer, kurs og konferanse. Ved starten av året ble det gjennomført et møte med CEMAsys for å få en innføring, gjennomgang og opplæring i bruk av programmet. Per i dag er det fem av kommunene som bruker CEMAsys for å utarbeide klimaregnskap for kommunen sin. Fokuset for møtet var å utnytte rapporteringen på best mulig måte for arbeidet med klimagassutslipp.

Nettverket er en viktig møteplass for faglig påfyll, diskusjoner og erfaringsdeling om klimaarbeid i kommunene. Det gir en større gjennomslagsevne for klimaarbeid og tilknyttede aktiviteter når regionen samarbeider. Medlemmene i nettverket har kort vet til sparringspartnere og kan sammen komme frem til gode løsninger.
 

Gjennomført totalt syv nettverksmøter, hvorav seks var digitale og ett var fysisk. På ett av de digitale møtene inviterte vi inn medlemskommunene i Klimanettverk Romsdal. Møteledelse og ansvarlige for agenda har gått på rundgang. Vi har klart å arrangere jevnlige møter med flere av kommunene til stede, samtidig som det er utskiftninger i kommunene og nye kontaktpersoner kommer inn i nettverket.

Andre aktiviteter:

• I mai arrangerte fylkeskommunen og Statsforvalteren kurs i klimabudsjett for kommunene. Her deltok også noen av kommunene på Nordmøre.
• Tre av kommunene i nettverket har utarbeidet klimabudsjett for kommunene sine, enten for den kommunale driften eller kommunen som geografisk enhet.
• I oktober ble Regional plan‐ og klimakonferanse arrangert i Ålesund av fylkeskommunen og Statsforvalteren. Flere av Nordmørskommunene deltok og fikk faglig påfyll og delt erfaringer med andre kommuner.

Klimanettverket finansieres gjennom Klimasats med kr 25.000 per medlemskommune. Det er inngått avtale med SEBAN (Senter for bærekraftig areal- og naturforvaltning, Tingvoll) om at de skal være sekretariat for klimanettverket fra mars 2023.

Nytt prosjekt i 2022: Styrking av klimaperspektivet i kommunale planer 

Nordmøre IPR var prosjekteier på vegne av medlemskommunene om Klimasats-midler til prosjektet "styrking av klimaperspektivet i kommunale planer". Senter for bærekraftig areal‐ og naturforvaltning (SEBAN), NORSØK og NIBIO gjennomførte prosjektet med hensikt å styrke gjennomføringsevnen i kommunale klimatiltak på Nordmøre. Prosjektet ble ferdigstilt i november 2022. Tingvoll er vedtatt som bærekraftssenter for Nordmøre.

Det er i politikken at klimatiltakene blir vedtatt. Derfor har det vært et satsingsområde å utarbeide gode kunnskapsgrunnlag for å legge til rette for at klimatiltakene kommer inn i alle de kommunale planene. I Plansamarbeidet har kommunene revidert eller laget ny samfunnsplan, noe som gjennomgående har betydd styrking av klimaperspektivet bygd på FNs bærekraftsmål. 
 

Gjennomførte aktiviteter i prosjektet:

• Oppstartsmøter med klimakontaktene i kommunene.
• Klimaworkshop for administrasjonen i kommunene for å diskutere forankring og organisering av klimaarbeidet i kommunenes administrasjon med både operative roller og ledelse. Hensikten med workshopene var å skape tverrsektoriell oversikt over og eierskap til den enkelte kommunes klimamål og synliggjøre den røde tråden i klimaarbeidet.
• Klimaworkshop for politikere i kommunestyre eller formannskap.

Samlede kostnader kr 850.000 ble finansiert med kr 524.000 fra Klimasats, kr 90.000 fra Nordmøre IPR og resterende med egeninnsats fra alle kommunene.

Sluttrapporten kan leses her.

3.3 Oppvekstnettverk Nordmøre

Oppvekstnettverk Nordmøre

Oppvekstnettverk Nordmøre er et samarbeid mellom de åtte kommunene på Nordmøre på oppvekstområdet. Nettverket er en overbygning for 12 regionale nettverk for ulike aktører, som hovedtillitsvalgte og oppvekstledere, kommuneledere politisk og administrativt, PPT, utviklingslærere, ledere og utviklingsgrupper i barnehager og skoler. Våren 2021 vedtok alle kommunene å videreføre samarbeidet som en egen enhet, med Surnadal kommune som vertskommune.

Praksisutvikling

En viktig del av arbeidet i nettverket er å gi støtte og hjelp til utvikling av praksis i barnehagen, skolene og PPT, i samarbeid med Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH) og NTNU. DMMH og NTNU bidrar med både fagspesifikk praksisutvikling og lederutvikling. Dette arbeidet fortsatte i 2022 med fagsamlinger for ulike oppvekstfaglige, tillitsvalgte, utviklingslærere og ledere. Arbeid med lederoppdrag og mellomarbeid gir sammen med løpende egenvurderinger og følgeforskning fra NTNU, et viktig grunnlag for arbeidet videre i barnehagene, skolene og PPT, regionalt og kommunalt. Arbeidet har bidratt til kapasitetsbygging, synliggjort i felles språk og begreper, fellesverdigrunnlag, ulike nettverksstrategier og distribuert lederskap. Det er bygd ned barrierer mellom ansatte, barnehage og skole, etater, profesjoner og kommuner.

Kompetanseløftet

I 2022 har arbeidet med den nasjonale strategien Kompetanseløftet - spesialpedagogikk og inkluderende praksis fortsatt og er et gjennomgripende hovedtema for alle satsinger og tiltak i nettverket. Våren 2022 ble den gjennomført en kompetansekartlegging av kompetanse innenfor inkludering og spesialpedagogikk. På bakgrunn av dette arbeides det med å etablere en erfaringsbasert master i spesialpedagogikk i regi NTNU ved Campus Kristiansund fra høsten 2024. Videre har nettverket gjennomført en kartlegging av fremtidige kompetansebehov i samarbeidskommunene inne oppvekstsektoren, og deltar i en mulig etablering av en grunnskolelærerutdanning på Campus Kristiansund gjennom Høgskulen i Volda i samarbeid med NTNU.

Tverrfaglig regionalt nettverk

Oppvekstnettverk Nordmøre arbeider også videre med tiltak for bedre samhandling og samskaping i laget rundt barnet, som bedre tverrfaglig innsats, barnevernsreformen og barn og unges helsetjenester. Et av disse er etablering av et tverrfaglig regionalt nettverk for erfaringsdeling og felles kompetanseutvikling. Dette vil gi kommunene mulighet til å skape sammenhenger mellom ulike satsinger i fagområdene helse og oppvekst. Kommunene på Nordmøre kan gjennom Oppvekstnettverk Nordmøre fortsatt møtes til samskaping og utvikling av gode oppvekstsvilkår for barn og unge.

3.4 Helseledernettverk Nordmøre

Helseledernettverk Nordmøre

Nettverket ble etablert i 2014 med formål å være en arena mellom deltakerkommunene for å øke bredden og mulighetene i helse- og omsorgstilbudet ved interkommunalt samarbeid. I tillegg skal forumet initiere og være pådriver for faglig utvikling og samordning mellom kommunene.

Deltagere

Utvalget består av de øverste helselederne i kommunene og det var ledet av Britt Iren Bæverfjord, helsesjef i Sunndal som avløste assisterende kommunedirektør Gunhild Eidsli. Nettverket har hatt syv møter i 2022. 

Prosjektleder for DMS Kristiansund, Gudrun Karlsen er invitert inn i nettverket som observatør, og har orientert nettverket løpende om utviklingen i prosjektet.

Regional innføringsleder for Helseplattformen, Janne Marthe Viddal har holdt nettverket løpende orientert om utviklingen og den koordinerte innsatsen med å forberedende aktiviteter til innføring av pasientjournalløsningen på Nordmøre i 2023 og 2024.

Nordmøre IPR ved Bjørn Buan og Ellen Engdahl har bistått nettverket i planlegging, gjennomføring og oppfølging av saker som fremmes i nettverket.

Helseledernettverket er et vesentlig forankringspunkt for kommunenes bidrag i Helsefellesskap Møre og Romsdal. Nettverket har fulgt opp saker til behandling i helsefellesskapet. Spesielt framheves konfliktsaker om kommunal betalingsplikt. Nettverket har pekt ut representanter til faglige samarbeidsråd og det har fremmet forslag om representant til nytt forhandlingsutvalg, assisterende kommunedirektør Kjetil Leirbekk.

Kompetanse og rekruttering har vært et løpende saksområde for nettverket.

Kostnadsutviklingen innen pleie og omsorg var gjenstand for diskusjoner og forprosjektering, etter et initiativ fra Romsdal IPR.

2022 har påvirket landet gjennom krigen i Ukraina. Utfordringer ved flyktningsituasjonen og migrasjonshelse har vært behandlet i nettverket.

Endelig ble Statsforvalteren og lokalt tillitsvalgt for fastlegene på Nordmøre invitert inn i nettverket på grunn av den pågående fastlegekrisen.

Pandemien ebbet ut i løpet av 2022, og var lite omtalt etter at koronarestriksjonene ble opphevet av regjeringen.

3.5 IKT Orkidé

IKT Orkidé

IKT Orkidé er et IKT-samarbeid som har eksistert siden 1997, og består av samtlige kommuner på Nordmøre, samt Rindal kommune i Trøndelag. IKT Orkidé er et formalisert interkommunalt samarbeid etter kommunelovens § 27 (etter gammel kommunelov) med visjon: IKT Orkide skal være en pådriver for bærekraftig samfunnsutvikling i våre kommuner.

Ny organisering

Styret vedtok en ny organisering etter ny kommunelovs § 20-2, administrativ vertskommune, gjeldene fra 01.01.2023, med Kristiansund kommune som vertskommune. Medlemskommunene har godkjent omorganiseringen og ny samarbeidsavtale. IKT Orkide har 5 ansatte i tillegg til frikjøp av ressurser fra medlemskommunene. Samarbeidet sørger for etablering og drift av felles IKT løsninger for medlemskommunene. Samarbeidet framstår som et av de best etablerte IKT samarbeidene i landet.

Fokusområder

Fokusområder i 2022 har vært cyber-sikkerhet som følge av krigen i Ukraina, nye arbeidsmåter med hjemmekontor og videomøter, videre arbeid med «Digital transformasjon» hvor blant annet kommunale ledere har deltatt på "Kompetanseløftet" gjennomført i regi av Digi Møre og Romsdal. Plan for digital transformasjon, 2022 - 2025 er vedtatt og kan leses i Årsmelding for IKT Orkide 2022. «Skyløftet» er godt i gang, som betyr å flytte løsninger fra lokalt datarom til sky. Det gir mer mobile og skalerbare løsninger, men også nye sikkerhet og personvernutfordringer. Det er derfor innført to-faktor pålogging ved bruk av mobiltelefonen. I 2022 var det oppstart av ny anbudskonkurranse knyttet til LØP (Lønn, økonomi og personalsystem). Selve anskaffelsen skal skje i 2023, og i tillegg til de 9 medlemskommunene har 11 andre kommuner opsjon.

IKT Orkidé bistår medlemskommunene i arbeidet med Helseplattformen. Kristiansund og Rindal kommune har signert tjenesteavtalen, noe som medfører oppstart i 2023. Resten av kommunene har utløst opsjon med mulig oppstart i 2024.

3.6 Kommunedirektørkollegiet

Kommunedirektørkollegiet

Kommunedirektørkollegiet har hatt 10 møter i 2022.

Formål

Kommunedirektørkollegiet er en felles arena for erfaringsutveksling og diskusjon om felles tema knyttet til lederskaps-, organisasjons- og tjenesteutvikling. Kommunedirektørkollegiet, som regional ledergruppe, kan sammen skape en felles forståelse av sentrale utviklingstrekk, utfordringer og muligheter for positiv samfunnsutvikling på Nordmøre. 

Kommunedirektørene i kommuner som er medlemmer i Nordmøre Interkommunalt politisk råd (IPR) er medlemmer i kollegiet. I henhold til Samarbeidsavtalen §3 for Nordmøre IPR har kommunedirektørene møte- og talerett i representantskapet. Kollegiet velger leder og nestleder for en periode på to år som rulleres mellom kommunene.  Administrasjonen i Nordmøre IPR er sekretariat. 

 

Berit Hannasvik var leder og Knut Haugen nestleder i kommunedirektørkollegiet frem til oktober 2022. Da ble Odd-Arild Bugge valgt som ny leder og Birgit Iversen Eckhoff som ny nestleder for perioden høsten 2022 – 2024.
 

 

Møter
 

Kollegiet har i utgangspunktet månedlige møter. Det kan i tillegg avholdes møter etter behov. Minst halvparten av møtene skal avholdes som fysiske møter rundt i kommunene. Resterende møter avholdes digitalt. Det vedtas en årlig møteplan med faste tema og saker fordelt gjennom året. Det kan settes av tid i hvert møte til erfaringsutveksling. Leder og sekretariatet forbereder sakene for diskusjon i møtene. Alle medlemmene kan melde til leder og sekretariatet saker de ønsker at kollegiet skal diskutere.

Kommunedirektørkollegiet:

• skal fremme samarbeidet mellom kommunene gjennom aktivt å bidra til
  • erfaringsutveksling
  • ledelsesutvikling og utvikling av rollen som kommunedirektør
  • å utvikle kommunene faglig og administrativt
  • tjenesteutvikling gjennom å identifisere og utrede samarbeid innenfor prioriterte oppgaver
• medlemmene i kollegiet kan bistå administrasjonen i Nordmøre IPR i saksforberedelse for møter i representantskapet i Nordmøre IPR
• kan samlet og/eller delvis oppnevnes som styringsgrupper og/eller delta i arbeidsgrupper for administrative prosjekter/tiltak i regi av Nordmøre IPR som for 2022 har vært:
  • Helseledernettverk Nordmøre
  • Planprosjektet som ble avsluttet i 2022
  • Klimaprosjektet som ble avsluttet i 2022
• kan oppnevne administrative representanter for interkommunalt samarbeid og gi mandat for arbeidet
• kan ta initiativ overfor representantskapet i saker som kollegiet mener bør behandles i representantskapet
• kan utarbeide hensiktsmessige verktøy, metoder og maler for interkommunale samarbeid
• bidrar til å legge til rette for forankring og oppfølging av rådets arbeid i medlemskommunene

Kommunedirektørkollegiet har i 2022 diskutert følgende saker;

• Fagutvikling og kompetanseoverføring i kollegiet
  • Utvikling av rollen som kommunedirektør
  • Saksbehandling
  • Beredskapsavtaler
  • Dialog om kontrollutvalgssekretariat
  • Bruk av privat mobil og BankID
  • Sjøområdeplan og marine grunnkart
• Helse
  • Helsefellesskapet med HMR, der leder for KDK representerer det administrative nivået i Partnerskapsmøtene
  • Oppnevning av forhandlingsutvalg for Samarbeidsavtalen med HMR
  • Helseplattformen
  • Interkommunale tjenester i DMS og status DMS Kristiansund
  • Helseressurs for å styrke samarbeidet mellom kommunene, og mellom kommunene og HMR
  • Samarbeid mellom kommuner og HiM om rekruttering av sykepleiere og vernepleiere i «Kompetanse Helse»
• Nordmørsstrategien – prosess og innhold
• Planlegging for felles seminar om plan og strategi
• Fungerende styringsgruppe for
  • Helseledernettverk Nordmøre
  • Prosjekt Plansamarbeid på Nordmøre
  • Klimasatsprosjekt «Styrking av klimaperspektivet i kommunale planer»
• Bærekraft, klima og miljø
  • Fast sak i alle møtene
  • Samarbeid med Klimanettverket på Nordmøre
  • Fylkesstrategi for miljø, klima og energi
  • Tingvoll Økopark som Bærekraftssenter for Nordmøre
• Interkommunalt samarbeid og vertskommuner
  • Felles stillingsressurs innen byggesak
• Fylkesstrategi for attraktive byer og tettsteder
• Informasjon fra Vindel om distrikts- og næringspolitiske virkemiddel
• Kompetanse og rekruttering
  • Campus Kristiansund
  • Samarbeidsavtale med HiM
  • Rekrutteringsmessen Bli med hjem
• Hovedverneombud

3.7 Samarbeid politiske råd (IPR)

Samarbeid politiske råd (IPR)

Samferdselsgruppen
 

Nordmøre IPR har etablert en felles samferdselsgruppe sammen med IPR Trøndelag sørvest, lakseregionen som til sammen representerer 17 kommuner og rundt 100.000 innbyggere.

Samferdselsgruppen har følgende formål:
Arbeide for gode samferdselsløsninger og -infrastruktur i felles region for å styrke bo- og arbeidsmarkeder og næringslivets konkurransekraft.

Saksområdene omfatter hovedsakelig utbedring og investering for fylkes- og riksveier, ferge- og hurtigbåtsamband, fjordkryssingsløsninger, annen offentlig kommunikasjon, sjøtransport, kraftforsyning og internettdekning. Et sentralt område er å bidra til å bedre rammebetingelsene for utvikling av gode samferdsels- og infrastrukturløsninger for fremtiden.

Interkommunale politiske råd i Møre og Romsdal

De interkommunale politiske rådene i Møre og Romsdal har et felles «prosjekt» om økt samarbeid. Som følge av pandemien var det ikke møter i 2020 og 2021.

Første felles samling for regionrådene var 3. og 4. november på Åndalsnes i forbindelse med Innovasjonsfestivalen.

Tema for samlingen var;

• Helsefellesskap Møre og Romsdal
  • Kommunalt kostnadsforbruk innen pleie og omsorg
  • Utskrivningsklare pasienter
• Kampen om kraften
• Utfordringsbildet for kommunene; - kommuneøkonomi, arbeidskraft
• Statsbudsjettet 2023; - betydning for kommunene

Aktuelle samarbeidstema:

• Felles styremøter for å bi bedre kjent med hverandre og regionene
• Felles innsats for regionale rammebetingelser
• Aktuelle samarbeidsområder:
  • Kompetanseutvikling og rekruttering
  • Flere statlige arbeidsplasser
  • Omdømme og attraktivitet
  • Fremtidens helsetjenester
  • Klimasatsing og bærekraft
  • Samferdsel
  • Kraftsituasjonen
     

I 2022 har samarbeidet hovedsakelig vært knyttet til:

• Helsefellesskapet
• Kraftsituasjonen
• Eksportveien E136