ORKidé – Nordmøre Regionråd vedtok i juni 2016 å utrede framtidig regiontilhørighet for Nordmøre, som del av den pågående regionreformen i Norge. Bakgrunnen var å sikre at regionreformen ble behandlet på en ordentlig måte ved å våge å diskutere alle aktuelle alternativer, uten å trekke konklusjonen i forkant.

Regionreformen var et svært viktig spørsmål for ORKidé der 19 fylker kunne bli til rundt 10 nye regioner. På Nordmøre blir det satt spørsmålstegn ved fylkeskommunens tilnærming til prosessen, der Fylkestinget la som forutsetning at Møre og Romsdal skal bestå, allerede før reformen ble igangsatt. Kommunene på Nordmøre mente det var uheldig å begrense alternativene på denne måten, ikke minst når debatten går både i sør- og nordenden av fylket om hva som er riktige grenser. Det var også et tydelig krav fra mange innbyggere at spørsmålet ble vurdert fritt og uten bindinger. For vårt område handler det både om Nordmøres framtidige innflytelse og muligheter – og om den posisjonen en ny region vil få i et endret Norgeskart. I hvilken grad greier vi å hevde oss på landsbasis? Hvem er våre naturlige samarbeidspartnere for å utvikle samfunnet?

Sluttrapporten ble brukt som et høringsinnspill til prosessen på fylkesnivå, og som et grunnlag for den enkelte kommune sine vurderinger. Fylkestinget behandlet regionreformen i ordinært fylkesting 12. desember 2016.

Prosessen
Det ble satt ned en styringsgruppe og en prosjektgruppe. Arbeidet startet i slutten av august og ble ferdigstilt i oktober.

Saksfremlegg til regionrådsmøtet 22. juni 2016 følger nedenfor, med følgende vedtak:

1. Regionrådet slutter seg til plan for utredning av framtidig regiontilhørighet, med de merknader som fremkom i møtet.
2. Utredningsplanen inkluderer en uavhengig regionalpolitisk utredning, der valg av leverandør avgjøres av styringsgruppen. Relevant faktagrunnlag og utredningsmetodikk koordineres med arbeidet som utføres av Møre og Romsdal Fylkeskommune.
3. Kostnadsramme for arbeidet settes til maksimum 500 000 kr. Kostnader ut over tilgjengelig beholdning fordeles etter vanlig kostnadsnøkkel
4. Regionrådet vedtar følgende organisering av prosjektarbeidet:
   - Alle kommuner foreslår representant til arbeidet for å sikre forankring
   - Styringsgruppe: Arbeidsutvalget for regionrådet
   - Prosjektgruppe: Andre regionrådsmedlemmer + prosessleder
   - Styringsgruppen oppnevner prosjektgruppen og gir mandat til denne
5. Regionrådet ber om en statusrapport til sitt møte 29. september.

Utredningen skulle også omhandle alternativer hvor Møre og Romsdal deles med følgende hovedalternativ;

• Nordmøre inn i en ny midtnorsk region (med/uten at Romsdal også er med)
• Møre og Romsdal inn i en ny midtnorsk region
• Møre og Romsdal består som region i en ny regionstruktur
• Møre og Romsdal blir del av en Vestlandsregion/region med Sogn og Fjordane
  
    
   

Kronikk fra regionrådets leder Ola Rognskog og prosjektleder Roland Mauseth – 8. september 2016

Derfor utreder ORKide fremtidig regionstruktur

Regionreformen griper inn i mange viktige debatter på Nordmøre, og noen av disse gjennomfører vi egne delarbeid på i utredningen. Ett slikt tema er samferdsel, som er svært viktig for Nordmøres videre utvikling. Derfor får vi laget et notat som drøfter samferdselsutvikling på Nordmøre opp mot alternativene i regionreformen.

Dagens fylkeskommuner har et viktig ansvar for videregående opplæring, samferdsel og virkemidler som støtter opp under næringsliv og kultur. Er det forskjeller på hvor mye penger fylkene bruker på disse områdene i dag, og hvordan virksomheten er organisert? Kan vi også si noe om historisk fordeling, og hva tror vi om hvordan dette blir i en ny region?

I den forbindelse vil ORKidé følge med interesse hvordan Møre og Romsdal fylkeskommune, uavhengig av selve regionreformen, tar fatt i utfordringen med å styrke samfunnsutviklingen på Nordmøre. Det er først og fremst gjennom praktisk politikk at opplevd ubalanse i fordelingspolitikken kan korrigeres, og slitasjen på samarbeidsklimaet repareres.

Vekst, oppgaver og innflytelse
Samfunnsutvikling handler også om våre muligheter til å skape ny vekst og næringsutvikling. Hvordan kan nye regiongrenser påvirke de mulighetene? Hvem er våre samarbeidspartnere, og hvor mye har grenser å si for hvem vi samarbeider med? Regionrådet har tidligere utarbeidet en framtidsanalyse for Nordmøre som beskriver viktige satsingsområder og relasjoner. I høst vil vi også invitere representanter fra næringslivet inn for å komme med sine synspunkter.

To av hovedpoengene med reformen er at nye regioner skal ha en sterkere samfunnsutviklerrolle, og at den skal medføre nye oppgaver til regionene. Hvordan slår dette ut for de ulike alternativene? Hvor sannsynlig er det at det følger nye oppgaver, og midler til oppgavene, med de nye grensene? Og hva med de oppgavene som ikke ligger i regionmeldingen, men som kanskje kan flyttes til regionnivået etter hvert? Dette forsøker vi også å si noe om.

Sist, men ikke minst: Hvilket regionalternativ tror vi kan gi Nordmøre mest innflytelse og gjennomslagskraft? Og hvilken posisjon kan den nye regionen regne med å få i norsk sammenheng? Regionrådet har derfor bestilt en ekstern maktpolitisk vurdering, og den blir en viktig del av sluttrapporten. Parallelt med utredningen vil det selvsagt også foregå politisk dialog om regionalternativene.

Et viktig veivalg
Kommunene på Nordmøre kan ha ulike behov og synspunkter i regionreformen, men vedtaket om å utrede fremtidig tilhørighet var enstemmig på regionrådets junimøte. Bak dette ligger det en erkjennelse av hvor viktig regionspørsmålet er for mange på Nordmøre, og hva slags veivalg Møre og Romsdal står overfor. Da er det bare rett og rimelig at vi behandler spørsmålet grundig, faktabasert og uten å bestemme oss for konklusjonen før prosessen starter.

Regionutredningen ble lagt fram 28. oktober 2016

Regionrådet gjennomførte et innspillseminar med næringslivet. Det ble bestilt to delrapporter; en om tilhørighet og identitet fra Telemarksforskning, og en om maktpolitisk innflytelse fra Nordlandsforskning.  

I tillegg til et strateginotat om samferdselsutvikling har regionrådet gjennomført et innspillseminar med næringslivet og har bestilt to delrapporter: En om tilhørighet og identitet fra Telemarksforskning, og en rapport om maktpolitisk innflytelse fra Nordlandsforskning.

Delrapporter i forbindelse med utredning av regionreformen: 
 

• Strategisk samferdselsutvikling ved Samspleis AS – 10.10.2016 (PDF, 2 MB)
   
• Tilhørighet og identitet ved Telemarksforskning – 14.10.2016 (PDF, 832 kB)
   
• Maktpolitisk innflytelse ved Nordlandsforskning – 19.10.2016 (PDF, 967 kB)