Leder i Nordmøre regionråd, Ingrid Ovidie Rangønes, åpnet dagen med velkomst og et tydelig budskap:

– Det er fremover vi skal. Samtidig må vi også skue bakover og vise hva vi har fått til det siste året.

Rangønes tok utgangspunkt i målet om et bærekraftig og attraktivt Nordmøre, og pekte på flere viktige områder det har vært jobbet med det siste året. Hun trakk blant annet frem boligutvikling, beredskap, videregående opplæring, oppvekst, planarbeid, integrering og felles uttalelser. I tillegg ble krafttilgang og nettkapasitet, samferdsel – inkludert fergetilbud – helsetjenester og videre utvikling av DMS Kristiansund løftet frem som områder regionen har jobbet med i året som gikk.

Leder Nordmøre regionråd Ingrid Ovidie Rangønes trakk frem dugnadsånden som ble til en fotballhall. Ingunn Strand

Godt nytt fra kommunene - investeringer, dugnadsånd og bolyst

Oppstarten av samlingen var viet «godt nytt fra kommunene», der ordførerne delte konkrete prosjekter og erfaringer.

Averøy løftet frem hvordan folk kan se muligheter der andre ser begrensninger. Ordfører Ingrid Ovidie Rangønes fortalte om satsingen på Nordmøres største fotballhall, der dugnadsinnsatsen ble fremhevet som avgjørende. Det ble vist til rundt 16 000 dugnadstimer, som ble omtalt som en verdi tilsvarende mange millioner kroner. Hallen er mye i bruk, også av naboklubber, KBK bruker den ofte på dagtid. Åpningen fant sted 21. september 2025, Frei og KBK var blant de første som spilte der. 

-Normøre arena handler om ett stort hjerte avsluttet ordføreren.

Ordfører Smøla kommune snakket om det nye omsorgssenteret de ferdigstilte i 2025. Ingunn Strand

Smøla presenterte et “gladprosjekt” innen eldreomsorg. Ordfører Svein Roksvåg trakk frem de 24 nye omsorgsboligene med gode fellesområder, som hadde innflytting 1. desember 2025. Prosjektet ble gjennomført innenfor både tidsplan og økonomiske rammer – og som et løft for både beboere og ansatte, smilte ordføreren.

Gjemnes trakk frem betydningen av planlegging og økonomistyring. Ordfører Knut Sjømæling fortalte at bygging av nytt sykehjem (44 plasser) startet høsten 2025, og at bygget allerede er godt synlig i lokalmiljøet. I tillegg satser Gjemnes kommune på boligutvikling gjennom «Boligdrømmen» – med bygging av leiligheter, eneboliger og videre planer, blant annet i Angvika. Samtidig pekte ordføreren på utfordringer knyttet til reguleringsplanarbeid som Vegvesenet har hatt og behovet for sentrumsplanlegging når veien nå skal gå utenom sentrumskjernen. 

Tingvoll løftet frem næringsutvikling og investeringer – blant annet Nordic Halibut. Ordfører Ingrid Waagen pekte også på muligheter i sirkulære løsninger, som at tekstiler kan leveres inn og bli til nye produkter som for eksempel isolasjon. I tillegg takket hun de andre nordmørskommunene for innsatsen som har bidratt til å bevare Tingvoll videregående. Hun understreket også viktigheten av at læreplasser og fagmiljø bevares.

Aure beskrev en kommune med utvikling fremover, trygg økonomi og godt samarbeid mellom politikk og administrasjon. Ordfører Henning Torset trakk frem næringslivet  som alfa og omega, både som motor for arbeidsplasser og som støttespiller for frivillighet, idrett og kultur. Ordføreren fortalte også om kommunale stipend til unge talenter og at kommunen er synlig nasjonalt gjennom idrett, kunst og musikk.

Surnadal presenterte både store investeringer fra næringslivet og lokal entusiasme. Ordfører Hugo Pedersen fortalte om en stor satsing på hotelldrift (Frich’s) med investeringer i størrelsesorden 40–50 millioner kroner, som vil gjøre det mulig å ta imot større konferanser også i Surnadal. I tillegg ble golfklubbens jubileum, dugnadsånd og ildsjeler fremhevet. Ordføreren trakk også frem at Todalen skole er solgt  for 1 krone til familien Sand, som et eksempel på hvordan nye aktører ser verdier i Nordmøre – «jord og skog og industri og hav og sjø» og med dette ønsker å skape liv og aktivitet. i vår region

Sunndal fortalte om åpningen av ny sentrumsbarnehage, der innflytting skjedde 8. desember. Ordfører Ståle Refstie omtalte også planer om nytt sykehjem med blant annet nytt storkjøkken. 

Kristiansund løftet frem rollen som regionsenter og betydningen av et samlet Nordmøre. Ordfører Kjell Neergaard pekte blant annet på Campus og Normoria som fantastiske bygg med mengder av forskjellig innhold, åpningen av Folkeparken skole, forventninger til ny skole på Frei og at ny brannstasjon ble åpnet i 2025. Han trakk også frem at samarbeidet på Nordmøre oppleves svært godt. -Det har aldri vært så bra som nå. Det å være et samlet lag er viktig.

De folkevalgte som ikke har besøkt Normoria tidliger fikk en utmerket omvisning i bygget. Her er fra trappen inn til Kristiansund kulturskole. Ingunn Strand

Beredskap – Vi må ha et samfunn som er forberedt på krise og krig

Etter pause og omvisning i Normoria gikk samlingen inn i en mer alvorlig del av programmet. Statssekretær Kristine Kallset fra Justis- og beredskapsdepartementet pekte på et krevende internasjonalt bakteppe, og orienterte om regjeringens arbeid med forsvarsløftet, nasjonal sikkerhetsstrategi og totalberedskapsmeldingen.

Kallset understreket behovet for lokalt forankret grunnberedskap, og at Norge må styrke både planverk og struktur for å møte et mer sammensatt trusselbilde. Hun viste til totalforsvarskonseptet og la vekt på betydningen av tett samhandling mellom sivile og militære aktører – særlig i situasjoner høyt i krisespekteret.

Statssekretær Kristine Kallset fra Justis- og beredskapsdepartementet deltok digitalt. Ingunn Strand

Beredskapsråd

Et sentralt mål i regjeringens arbeid er at alle kommuner skal ha etablert et beredskapsråd innen 2026. Beredskapsrådene skal samle samfunnets samlede ressurser, inkludert næringsliv og frivillige organisasjoner. På nasjonalt nivå skal beredskapsråd dekke ni kritiske samfunnsområder: transport, energiforsyning, ekom og digital infrastruktur, vann og avløp, helse og omsorg, matforsyning, drivstoff, finansielle tjenester og satellittbaserte tjenester. Arbeidet starter aller først med med transport, energiforsyning og ekom.

Regjeringens overordnede mål er å utvikle et sivilt samfunn som er forberedt på krise og krig, som motstår sammensatte trusler, og som understøtter militær innsats. Sammensatte trusler kan blant annet være desinformasjon og påvirkningsoperasjoner, skjulte investeringer i næringsvirksomhet, forstyrrelser i forsyningskjeder, innsidetrusler og økende digitale angrep.

For å møte dette videreutvikler regjeringen Nasjonalt etterretnings- og sikkerhetssenter (NESS), styrker det tverrsektorielle samarbeidet og følger opp kommuner og virksomheter med veiledning og støtte. Det er også utarbeidet en egen strategi mot desinformasjon.

I innlegget la statsekretæren samtidig vekt på betydningen av forsyningssikkerhet, og hvordan samfunnet kan opprettholde nødvendige forsyningslinjer dersom de blir brutt. Det ble varslet økt oppmerksomhet på planlegging og øving fremover, og Kallset viste til at loven om offentlige anskaffelser er under revisjon, der beredskap skal få en tydeligere plass.

Avslutningsvis ble det understreket at Norge har en god grunnberedskap, med lokalt forankrede beredskapsressurser i hele landet. Erfaringer fra hendelser og øvelser brukes aktivt, og det bygges videre på et godt system for samordning og samhandling – med totalforsvarskonseptet som et sentralt prinsipp.

Kommunenes motstandskraft – Vi må håndtere både hode og hjerte

Statsforvalter Else-May Botten fulgte opp med innlegg om kommunenes motstandskraft i krise og krig. Hun pekte på at Russlands invasjon av Ukraina har endret den sikkerhetspolitiske situasjonen, og at trusselbildet mot Norge er skjerpet. Kommuner må være forberedt på at situasjoner kan oppstå raskt – og at samfunnet må ha utholdenhet over tid.

Statsfovalter Else May Botten snakket blantannet om etablering av beredskapsråd i alle fylkets kommuner. Ingunn Strand

Botten fortalte om fylkesberedskapsrådet, som nå har et bredere medlemskap, også fra næringslivet, og understreket at hun er opptatt av at alle kommuner får på plass lokale beredskapsråd. Hun pekte også på betydningen av ROS-analyser, jevnlig oppdatering av risikobildet og at man må være bevisst på sårbarheter som oppstår når nøkkelpersoner sitter med flere hatter.

I tillegg ble det løftet frem praktiske tema som tilgang til rent vann, evnen til å håndtere skadde, og behovet for informasjonspunkter når digitale løsninger ikke fungerer. Egenberedskap og kommunikasjon til innbyggere ble også trukket frem som viktig.

Dialog - små entreprenører, tilfluktsrom, ungdom og drivstoff

I dialogdelen kom det en rekke innspill og spørsmål fra deltakerne. Blant annet ble det løftet frem:

• behovet for at statlige anbud også legger til rette for at mindre entreprenører kan bidra og bygge kapasitet
• spørsmål om tilfluktsrom: krav, risiko og hvordan vurderingene bygges opp – og hva som blir kommunens rolle
• bekymring for prioriteringer: hvordan kommunene skal klare å ivareta ordinære lovpålagte oppgaver samtidig som beredskapsarbeidet øker
• hvordan ungdom kan motiveres og involveres i totalforsvarstankegangen
• utfordringer knyttet til menneskelige ressurser når nøkkelpersoner allerede har mange roller
• kultur og møteplasser som en del av beredskap: behovet for fellesskap og arenaer som motvirker desinformasjon
• praktiske behov som drivstofflagring og sårbarhet ved kritiske installasjoner og infrastruktur, også i en tid med elektrifisering

Innspillene ble møtt med vektlegging av tydeligere veiledning, bedre rolleavklaringer, og at planverk og øving må bli mer praktisk rettet.

Nordmørssamarbeidet inn i 2026 - felles retning og fastere strukturer

Etter lunsj handlet programmet om samarbeid og omstilling.

Birgit Iversen Eckhoff, leder for kommunedirektørkollegiet, fortalte at Nordmørsstrategien er vedtatt i alle kommunestyrene på Nordmøre, og at regionen står sammen om å løfte bolyst og attraktivitet for både innbyggere og næringsliv. Hun ga også et innblikk i rollen til kommunedirektørkollegiet, som blant annet fungerer som administrativ ressurs og kontaktpunkt mot helseforetak, statsforvalter og fylkeskommune, i tillegg til kollegastøtte og samarbeid på tvers.

Det ble også vist til arbeid med interkommunal rammeavtale og mål om mer bærekraftig og innovativ oppgaveløsning gjennom fastere strukturer og samarbeid der det gir bedre tjenester.

Kommunedirektør Birgit Iversen Eckhoff fra Smøla snakket om hvaordan det jobbes som kollegium på Nordmøre. Ingunn Strand

Omstilling i praksis - erfaringer fra Rauma kommune

Ordfører Yvonne Wold fra Rauma kommune delte erfaringer fra omstilling og «framtidssikring», der økonomi og demografi er drivere for endring. Hun beskrev en situasjon der manglende/utsatte tiltak kan gi større utfordringer senere, og at det er viktig å skape en felles virkelighetsforståelse.

-Det handler ikke om å løpe fortere, men om å produsere det samme med mindre ressurser, var et av poengene hun trakk frem.

Hun understreket også betydningen av analysegrunnlag, tydelig kommunikasjon og tillit – og at kreativiteten i organisasjonen må tas i bruk. Ordføreren delte også eksempler på samarbeid med næringsliv om å hindre utenforskap.

Ordfører i Rauma kommune kom og delte hva de har gjort de siste årene for å komme dit de er med de utfordringene som kommune Norge står overfor nå. Ingunn Strand

Gode grep og felles oppsummering

Mot slutten av dagen var det dialog rundt bordene om gode grep for omstilling og samarbeid. Samlingen ble oppsummert av Ingrid Ovidie Rangønes.

Program: Samling for folkevalgte på Nordmøre (Normoria – 6. januar 2026)

09.00–09.10: Velkommen – Ingrid Ovidie Rangønes, leder Nordmøre regionråd

09.10–10.00: Godt nytt fra kommunene – Ordførerne

10.00–10.30: Pause/omvisning

10.30–11.00: Beredskap i kommunene – Statssekretær Kristine Kallset, Justis- og beredskapsdepartementet

11.00–11.30: Kommunenes motstandskraft i krig og krise – Statsforvalter Else-May Botten

11.30–12.00: Dialog – alle

12.00–13.00: Lunsj

13.00–13.15: Nordmørssamarbeidet inn i 2026 – Birgit Iversen Eckhoff, leder kommunedirektørkollegiet

13.15–13.45: Omstilling i praksis – ordfører Yvonne Wold, Rauma kommune

13.45–14.45: Gode grep for omstilling og samarbeid – dialog rundt bordene

14.45–15.00: Oppsummering og avslutning – Ingrid Ovidie Rangønes