3.1 Plansamarbeid

Plansamarbeid
Statsforvalteren i Møre og Romsdal har bevilget midler til et 3-årig prosjekt i perioden 2019-2022. Alle medlemskommunene i Nordmøre IPR deltar. Målet med prosjektet er å styrke utviklingen og samarbeidet på Nordmøre gjennom mer koordinert samfunnsplanlegging på tvers av kommunene. Kommunedirektørkollegiet er styringsgruppe for prosjektet. Statsforvalteren og fylkeskommunen er invitert som observatører, og bidrar ellers med faglig støtte og kapasitet i arbeidet.
Et av hovedmålene i prosjektet var at kommunene skulle revidere kommuneplanens samfunnsdel tidlig i valgperioden for å løfte den som politisk styringsverktøy. Mål og strategier for kommunens utvikling framover er et godt utgangspunkt for politiske prioriteringer. Alle kommunene har i løpet av 2020 og 2021 utarbeidet ny samfunnsplan. Prosjektet har ført til en mer effektiv samfunnsplanlegging med raskere planprosesser. Prosjektet har bidratt til å utvikle kommunenes rolle som samfunnsutvikler, gitt økt plankompetanse for folkevalgte, og etablering og videre utvikling av planfaglig nettverk på tvers av kommunene. Kommunene ønsker å utvikle prosjektet videre. 

I planarbeidet har kommunene jobbet mye med bærekraftmålene, da de skal ligge til grunn for all kommunal planlegging. Kommunene på Nordmøre har også deltatt i fylkeskommunens satsing "berekraftfylket Møre og Romsdal", og jobbet med å kartlegge kommunens status på sentrale bærekraftindikatorer. Kartleggingen har gitt et viktig kunnskapsgrunnlag og kan brukes for å prioritere satsingsområder for kommunene framover. 

3.2 Klimaarbeid

Klimanettverk Nordmøre 
Aure, Sunndal, Surnadal, Tingvoll, Gjemnes, Smøla og Kristiansund kommuner er medlemmer i nettverksgruppen, støttet av representanter fra fylkeskommunen og statsforvalteren. 

Nettverkets aktivitet var i 2021også preget av korona- pandemiens begrensninger. Av totalt 6 nettverkssamlinger hadde vi bare et fysisk møte. Pandemien har også påvirket det kommunale klimaarbeidet. Det har blitt det store klimawebinar-året. Deltakerne i nettverket har i stor grad deltatt på disse webinarene, der temaene ofte også har blitt diskusjonstema i våre nettverkssamlinger.  

Webinarene har blitt en svært viktig kunnskapsarena. Dessuten ble Miljødirektoratets klimakonferanse i Ålesund godt besøkt fra våre kommuner. Vi har også deltatt i digitale klimabudsjettkonferanser, nettmøte om klimavennlige anskaffelser og oppdatert vår kunnskap i bruk av klimaregnskap. Vi mener at det har vært et år med betydelig kunnskapsheving, både blant medlemmer i nettverksgruppa og hos våre kolleger i kommunene. 

Flere av kommunene har nå utarbeidet første utgave av kommunens klimabudsjett. Flere av kommunene har nå fått, eller er i ferd med å etablere, tverrsektorielle klimagrupper som skal følge opp kommunens klimaarbeid. 


Nytt prosjekt: Styrking av klimaperspektivet i kommunale planer 
Det er i politikken at klimatiltakene blir vedtatt. Derfor har det vært et satsingsområde å utarbeide gode kunnskapsgrunnlag for å legge til rette for at klimatiltakene kommer inn i alle de kommunale planene. Nordmøre IPR søkte på vegne av medlemskommunene om Klimasats-midler til prosjektet "styrking av klimaperspektivet i kommunale planer". Midlene har gitt oss mulighet til å ha en felles fagressurs som skal bistå kommunene i arbeidet med å la gode klimamål bli til gode klimatiltak. Vi har inngått avtale med Tingvoll Økopark om bistand i dette prosjektet. Prosjektet vil bidra til utarbeidelse av metodikk for å synliggjøre sammenhengen mellom overordnede mål og strategier, og tiltak i kommunenes planverk. 

I løpet av de siste to årene har de fleste kommunene revidert eller laget ny samfunnsplan. Det har gjennomgående betydd styrking av klimaperspektivet bygd på FNs bærekraftsmål. 

Nordmøre IPR vedtok at Tingvoll skal være bærekraftsenter for Nordmøre.

3.3 Oppvekstnettverk Nordmøre

Oppvekstnettverk Nordmøre er et samarbeid mellom de åtte kommunene på Nordmøre på oppvekstområdet. Nettverket er en overbygning for 11 regionale nettverk for ulike aktører, som hovedtillitsvalgte og oppvekstledere, kommuneledere politisk og administrativt, PPT, utviklingslærere, ledere og utviklingsgrupper i barnehager og skoler. Våren 2021 vedtok alle kommunene å videreføre samarbeidet som en egen enhet, med Surnadal kommune som vertskommune.

En viktig del av arbeidet i nettverket er å gi støtte og hjelp til utvikling av praksis i barnehagen, skolene og PPT, i samarbeid med Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH) og NTNU. DMMH og NTNU bidrar med både fagspesifikk praksisutvikling og lederutvikling. Dette arbeidet har fortsatt tross pandemien, og de fleste samlingene og nettverkene har gjennomført sine samlinger digitalt i 2021. Arbeid med lederoppdrag og mellomarbeid gir sammen med løpende egenvurderinger og følgeforskning fra NTNU, et viktig grunnlag for arbeidet videre i barnehagene, skolene og PPT, regionalt og kommunalt. Arbeidet har bidratt til kapasitetsbygging, synliggjort i felles språk og begreper, fellesverdigrunnlag, ulike nettverksstrategier og distribuert lederskap. Det er bygd ned barrierer mellom ansatte, barnehage og skole, etater, profesjoner og kommuner.

I 2021 har arbeidet med den nasjonale strategien Kompetanseløftet - spesialpedagogikk og inkluderende praksis, vært et gjennomgripende hovedtema for alle satsinger og tiltak i nettverket. Det kommer også flere nasjonale tiltak som omhandler laget rundt barnet, som barnevernsreformen. Dette vil gi kommunene nye utfordringer og muligheter, der samarbeidet mellom kommunene på Nordmøre i Nettverk Nordmøre, kan bidra til fortsatt samskaping og utvikling av gode oppvekstvilkår for barn og unge.

3.4 Helseledernettverk Nordmøre

Helseledernettverk Nordmøre i 2021. Nettverket ble etablert i 2014 med formål å være en arena mellom deltakerkommunene for å øke bredden og mulighetene i helse- og omsorgstilbudet ved interkommunalt samarbeid. I tillegg skal forumet initiere og være pådriver for faglig utvikling og samordning mellom kommunene. Utvalget består av helselederne i kommunene og ledes av Gunhild Eidsli, assisterende kommunedirektør i Surnadal. Nettverket har hatt fem møter i 2021. 

3.5 IKT Orkidé

IKT ORKidé er et formalisert interkommunalt samarbeid etter kommunelovens §27. Siden denne organiseringen er tatt ut av kommuneloven, har styret foreslått at samarbeidet omorganiseres til et administrativt vertskommunesamarbeid, med Kristiansund kommune som vertskommune. Dette må godkjennes av alle medlemskommunene. Etter planen skal ny organisering gjelde fra 01.01.2023.

Kommunene som deltar i samarbeidet er Aure, Averøy, Kristiansund, Gjemnes, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal og Tingvoll. Det er fem faste ansatte som betjener samarbeidet sammen med egne ansatte i kommunene. I tillegg er det frikjøp av ressurser fra medlemskommunene. Samarbeidet sørger for etablering og drift av felles IKT løsninger for medlemskommunene, og har nå felles løsninger for de fleste IKT løsningene. Vårt IKT samarbeid framstår som et av de best etablerte IKT samarbeidene i landet.

Koronasituasjonen medførte et digitaliseringsfokus vi ikke har opplevd før. Når fysisk oppmøte ikke ble mulig måtte digitale møteplasser ta over, både for publikum/innbyggere, klienter, politikere og andre. Fjernmøter, digitalt førstevalg og selvbetjeningsløsninger har vært sentrale satsingsområder.

Det utarbeides egen årsmelding for IKT ORKidé. 

3.6 Kommunedirektørkollegiet

Kommunedirektørkollegiet har hatt 10 møter i 2021.

Formål
Kommunedirektørkollegiet er en felles arena for erfaringsutveksling og diskusjon om felles tema knyttet til lederskaps-, organisasjons- og tjenesteutvikling. Kommunedirektørkollegiet, som regional ledergruppe, kan sammen skape en felles forståelse av sentrale utviklingstrekk, utfordringer og muligheter for positiv samfunnsutvikling på Nordmøre. 

Kommunedirektørene i kommuner som er medlemmer i Nordmøre Interkommunalt politisk råd (IPR) er medlemmer i kollegiet. I henhold til Samarbeidsavtalen §3 for Nordmøre IPR har kommunedirektørene møte- og talerett i representantskapet. Kollegiet velger leder og nestleder for en periode på to år som rulleres mellom kommunene.  Administrasjonen i Nordmøre IPR er sekretariat. 

Berit Hannasvik, leder i kommunedirektørkollegiet  Knut Haugen, nestleder i kommunedirektørkollegiet    

Møter
Kollegiet har i utgangspunktet månedlige møter. Det kan i tillegg avholdes møter etter behov. Minst halvparten av møtene skal avholdes som fysiske møter rundt i kommunene. Resterende møter avholdes digitalt. Det vedtas en årlig møteplan med faste tema og saker fordelt gjennom året. Det kan settes av tid i hvert møte til erfaringsutveksling. Leder og sekretariatet forbereder sakene for diskusjon i møtene. Alle medlemmene kan melde til leder og sekretariatet saker de ønsker at kollegiet skal diskutere.

Kommunedirektørkollegiet

• skal fremme samarbeidet mellom kommunene gjennom aktivt å bidra til
  • erfaringsutveksling
  • ledelsesutvikling og utvikling av rollen som kommunedirektør
  • å utvikle kommunene faglig og administrativt
  • tjenesteutvikling gjennom å identifisere og utrede samarbeid innenfor prioriterte oppgaver
• medlemmene i kollegiet kan bistå administrasjonen i Nordmøre IPR i saksforberedelse for møter i representantskapet i Nordmøre IPR
• kan samlet og/eller delvis oppnevnes som styringsgrupper og/eller delta i arbeidsgrupper for administrative prosjekter/tiltak i regi av Nordmøre IPR
• kan oppnevne administrative representanter for interkommunalt samarbeid og gi mandat for arbeidet
• kan ta initiativ overfor representantskapet i saker som kollegiet mener bør behandles i representantskapet
• kan utarbeide hensiktsmessige verktøy, metoder og maler for interkommunale samarbeid
• bidrar til å legge til rette for forankring og oppfølging av rådets arbeid i medlemskommunene

Kommunedirektørkollegiet har i 2021 diskutert følgende saker;

• Fagutvikling og kompetanseoverføring i kollegiet
• Klima- og bærekraftsarbeidet i fylkeskommunen og i kommunene har vært fast sak i alle møtene
• Tingvoll Økopark som Bærekraftssenter for Nordmøre
• Styringsgruppe for
  • Prosjekt Plansamarbeid på Nordmøre
  • Klimasatsprosjekt «Styrking av klimaperspektivet i kommunale planer»
• Samarbeid med Klimanettverket på Nordmøre
• IKT Orkide og ny organisering
• Oppnevning av representanter til Helsefellesskapet mellom kommunene og HMR
  • Berit Hannasvik – med i Partnerskapsmøtet
• Få på plass en egen helseressurs for å styrke samarbeidet mellom kommunene, og mellom kommunene og HMR
• Honorarer til kommunale brukerrepresentanter og fastleger i helsefellesskap
• Campus Kristiansund
• Samarbeid mellom kommuner og HiM om rekruttering av sykepleiere og vernepleiere i «Kompetanse Helse»
• Interkommunale tjenester i DMS og status DMS Kristiansund
• Kartlegging av mulige interkommunale samarbeidsområder
• Dialog om kontrollutvalgssekretariat
• Helseplattformen
• Ny kirkelig organisering
• Samarbeidsavtale HiM og Nordmøre IPR
• Statlige arbeidsplasser
• Sjøområdeplan og marine grunnkart
• Samarbeid smittevern
• Nordmøre Interkommunale Innkjøpssamarbeid

3.7 Samarbeid politiske råd (IPR)

Samferdselsgruppen
Nordmøre IPR har etablert en felles samferdselsgruppe sammen med IPR Trøndelag sørvest, lakseregionen som til sammen representerer 17 kommuner og rundt 100.000 innbyggere.

Samferdselsgruppen har følgende formål:
Arbeide for gode samferdselsløsninger og -infrastruktur i felles region for å styrke bo- og arbeidsmarkeder og næringslivets konkurransekraft.

Saksområdene omfatter hovedsakelig utbedring og investering for fylkes- og riksveier, ferge- og hurtigbåtsamband, fjordkryssingsløsninger, annen offentlig kommunikasjon, sjøtransport, kraftforsyning og internettdekning. Et sentralt område er å bidra til å bedre rammebetingelsene for utvikling av gode samferdsels- og infrastrukturløsninger for fremtiden.

Interkommunale politiske råd i Møre og Romsdal
De interkommunale politiske rådene i Møre og Romsdal har et felles «prosjekt» om økt samarbeid fra og med 2020, men pandemien har medført at samlingene også i 2021 ikke kunne gjennomføres, blant annet en planlagt samling under The North West i Ålesund.

Aktuelle samarbeidstema:

• Felles styremøter for å bi bedre kjent med hverandre og regionene
• Felles innsats for regionale rammebetingelser
• Aktuelle samarbeidsområder:
  • Kompetanseutvikling og rekruttering
  • Flere statlige arbeidsplasser
  • Omdømme og attraktivitet
  • Fremtidens helsetjenester
  • Klimasatsing og bærekraft
  • Samferdsel
  • Kraftsituasjonen
     

I 2021 har samarbeidet hovedsakelig vært knyttet til følgende saker:

• Etablering av helsefellesskapet, samarbeidsstruktur og en felles helseressurs
• Felles uttalelser om kraftsituasjonen
• Felles uttalelse med Sunnmøre regionråd om ny kirkelig organisering
• Felles uttalelse om utbedring av E136 Vestnes – Innlandet grense
• Felles uttalelse om ny fordeling i Helse Midt-Norge ved ny finansieringsmodell (Magnussen 2) for å styrke grunnfinansieringen av Helse Møre og Romsdal