Årsmelding 2021

2 Sentrale saker

Gjennom året hadde kommunene sterkt fokus og stor innsats på å håndtere covid-19 pandemien. I første halvdel av året ble opprinnelig møteplan gjennomført på digitale møteplattformer, men i starten av andre halvår kunne det igjen gjennomføres fysiske møter i kommunene.

I 2021 har arbeidet vært konsentrert om følgende prioriterte saker:

Samferdsel:

  • Oppfølging NTP, med fokus E39 Astad-Bjerkeset
  • Samarbeidsforum med IPR Trøndelag Sørvest, Lakseregion
  • Ny fergeforbindelse Aure-Hitra 
  • Driftsavvik fergeforbindelser på Nordmøre 
     

Plan/Bærekraft/klima:

  • Videreføre og videreutvikle Plansamarbeid Nordmøre
  • Tingvoll som Nordmøres senter for bærekraft
  • Oppstart prosjektet «Styrking av klimaperspektivet i kommunale planer»
     

Helse:

  • Få på plass en ressurs som lokal samarbeidskoordinator for Nordmøre
  • Nytt Helsefellesskap med Helse Møre og Romsdal (HMR), derav delta i ny samarbeidsstruktur og være aktiv ressurs i Samarbeidssekretariatet
  • Samarbeid med Høgskolen i Molde (HiM) om studietilbud og tilstrekkelig med praksisplasser innen sykepleie og vernepleie
  • DMS Kristiansund
  • Gjenåpning av fødeavdelingen i Kristiansund
  • Helseledernettverk Nordmøre
  • Ny finansieringsmodell for Helse Midt-Norge
     

Kompetanse/rekruttering:

  • Støtte opp om Campus Kristiansund
  • Støtte til Jappe Ippes folkehøgskole i Aure
  • Videregående tilbud på Nordmøre
  • RegionalAnalysen for Nordmøre (Telemarksforskning)
     

Prosjekt statlige arbeidsplasser:

  • NAV Arbeid og ytelser
  • NAV Ombud
  • Nytt forvaltnings- og kontrollkontor for Havbruksfondet

Energi:

  • Fremtidig kraftstruktur på Nordmøre, gjennom dialog og påvirkningsarbeid

Annet:

  • Dialog og innspill om ny kirkelig organisering
  • Dialog med fylkeskommune om utarbeidelse av Marine grunnkart
  • Gyrobekjemping i Drivaregionen
  • Orkidéprisen

 

2.1 Samferdsel

Nasjonal Transportplan 2022 – 2033 ble vedtatt juni 2021, der Sykehusveien fra Kristiansund sentrum til Hjelset er øverste prioritet for Nordmøre IPR.

Gjennom 2020 og 2021 hadde IPR fokus på E39 Astad – Bjerkeset i NTP, og etter bred innsats fra blant annet Nordmøre IPR og Møre og Romsdal fylkeskommune ble det flertall på Stortinget for omprioritering fra utbedringsstrekningene E39 Hjelset – Bjerkeset og E39 Bergsøya – Øydegard, til sammen kr 921 mill. Statens vegvesen er i dialog med Gjemnes kommune om hvordan veistrekningen best kan løses. Byggetid er anslått til opp mot 2 år og kan muligens stå ferdig i 2027.

Innfartsveien til Kristiansund er en sentral del av Sykehusveien. Statsforvalteren meldte i 2021 innsigelser til vedtaket i Kristiansund kommune om «åpen skjæring» over Kråkhaugen på Nordlandet. Kommunaldepartementet vedtok i 2022 å godkjenne tidligere anbefalte og vedtatte løsning i Kristiansund kommune. Planen er å få godkjent bompengeproposisjonen i Stortinget våren 2023 med påfølgende byggestart. Hvordan en entreprise skal gjennomføres vil bli avklart senere.

Regionrådene har siden 2018 hatt en felles samferdselsgruppe i Trøndelag Sørvest og på Nordmøre for å styrke «fylkesgrenseoverskridende samferdsel». Det var 3 digitale møter i 2021.

Medlemmer i gruppen i 2021 var;

  • Odd Jarle Svanem, ordfører Heim
  • Ole Lauritz Haugen, ordfører Hitra
  • Vibeke Langli, ordfører Rindal
  • Kjell Neergaard, ordfører Kristiansund
  • Svein Roksvåg, ordfører Smøla
  • Margrethe Svinvik, Surnadal (vara)
  • Oddbjørn Bang, ordfører Orkland (vara)
  • I tillegg deltar fast samferdselsdirektørene i Møre og Romsdal, Arild Fuglseth, og Erlend Solem i Trøndelag

Prioriterte saker i 2021 var arbeidet inn mot NTP 2022-2033 med felles prioritering av økt satsing på fylkesveiene med utbedring av enkeltpunkter og flaskehalser, godsveilenker Orkdal-Berkåk og Surna-Berkåk, Halsafjordsambandet som del av forsterket E39, pilotprosjekt og kryssing av Trondheimsleia med ny fergeforbindelse Aure – Hitra, reduserte fergepriser, beredskap og samfunnssikkerhet knyttet til samferdsel og kraftsituasjonen i felles region.

Illustrasjon: Kristiansund og Nordmøre Havn IKS  
Ny fergeforbindelse Aure – Hitra har vært en av de viktigste sakene i 2021. Minofas AS (Midt-Norsk Fergeallianse AS) er etablert for å realisere prosjektet der ordførerne i Aure, Kristiansund og Smøla er styremedlemmer. Gjennom 2021 har det vært arbeidet med flytende fergekaier som pilotprosjekt, å få vedtatt kommunale bidrag for investeringer på landsiden samt at prosjektet inkluderes i statens fergetilskuddsordning fra 2023. I tillegg til at forbindelsen er viktig for å bygge en sterkere bo- og arbeidsregion spesielt for havbruksnæringen, så vil en ny ferge forbindelse ha en viktig funksjon som beredskapsløsning ved arbeid eller ulykker i Hitratunnelen.

Det er felles enighet om at det er sentralt for regionen å videreføre Kystekspressen mellom Kristiansund og Trondheim som en gjennomgående rute. Fylkeskommunene finansierer tilbudet i fellesskap, og i 2021 har det vært dialog mellom fylkeskommunene, kommunene og AtB som har mandatet for å utarbeide nytt konkurransegrunnlag for rutetilbudet i kontraktsperioden 2024 – 2030. Kommunene har vært tydelig på krav om god regularitet på Smøla også ved dårlig vær, samt at Sandvika på Tustna vurderes som nytt anløpssted.

Fergetilbudet og fergepriser har vært et viktig tema for Nordmøre også i 2021. Det er veldig gledelig at det i 2021 ble innført 2 nye elektriske ferger til Smøla. Ny regjering i 2021 har også vedtatt at fergeprisene gjennom valgperioden mot 2025 skal halveres på de større strekningene og at det skal bli gratis ferger på strekninger med under 100.000 passasjerer. For øysamfunn uten fastlandsforbindelse, som Smøla, vil det bli gratis ferger i løpet av 2022. Kommunene har hatt flere møter med Fram/fylkeskommunen og Fjord1 om driftsavvik og om forbedring av kommunikasjonen ved driftsproblemer, noe som spesielt har rammet Seivika-Tømmervåg og Edøya-Sandvika. 

Samferdsel er et sentralt tema for Nordmøre IPR, og på representantskapsmøtet i Surnadal i november 2021 var dette et eget tema med informasjon om de største satsingene og prioriteringene på Nordmøre. Det er veldig gledelig at arbeidet med Todalsfjordprosjektet er i god fremdrift og med egen prosjektleder. Målet er å ha ferdig godkjent reguleringsplan i 2025.

I tillegg har det gjennom året vært oppfølging av utbedring av riksvei 70, spesielt i forhold til bruene Elverhøy, Fale og Romfo i Sunndal. Nordre Nordmøre Bru- og tunnelselskap er revitalisert i 2021 med engasjement av daglig ledelse. Målet er fergefri kryssing av Talgsjøen og Edøyfjorden, og målet for prosjektperioden frem til 2025 er å få verifisert selvfinansieringsgraden i prosjektene og å oppnå prioritet hos Møre og Romsdal fylkeskommune som selvfinansierende prosjekt. 

2.2 Kraftsituasjon for Møre og Romsdal

Statnett og lokale energiselskap ledet en dialog- og utredningsprosess med kommunene og næringslivet i regionen under navnet Næring & Nett. Formålet var å kartlegge konkrete og mulige fremtidige planer for kraftbehov i regionen, og så utrede alternative løsninger som skal legge til rette for næringsutvikling i Nordmøre og Romsdal frem mot 2065.

Både næringslivet, kommunene og Nordmøre IPR har engasjert seg aktivt i denne saken fordi det er avgjørende for nærings- og samfunnsutviklingen at det planlegges for en nettkapasitet og forsyningssikkerhet som sikrer energi til fremtidige kraftkrevende næringsprosjekter og for elektrifiseringen av transportsektoren til havs og på land.

Nordmøre IPR utformet i august en felles uttalelse fra de tre politiske rådene med hovedbudskap:

  • Møre og Romsdal må sikres krafttilgang og forsyningssikkerhet for kommende vekst og verdiskaping langs kysten.
  • Ny langsiktig løsning for Nordmøre og Romsdal må tilfredsstille det fremtidige kraftbehovet i hele regionen.

Høsten 2021 presenterte Statnett sin Nettutviklingsplan 2021 med planer for en akseptabel løsning for Nordmøre.

Info: Statnett  
Som kommentar til nevnte Nettutviklingsplan oversendte Nordmøre IPR følgende uttalelse:

  • 420 kV-ring på Nordmøre er en forutsetning for bærekraftig næringsutvikling, transport og verdiskaping langs kysten Nordmøre – Trøndelag. Planleggingen av 420-kV-ringen må prioriteres slik at den settes i drift så snart det er mulig og senest innen 2027.
  • Frem mot at ny områdeløsning settes i drift må krafttilgangen for dagens forbruk sikres gjennom at tilknytningsplikten oppfylles:
    • transformering i Surna 420 kV/132 kV etableres snarest
    • ny 420 kV-linje Isfjorden – Istad og ny stasjon på Istad bygges «uten ugrunnet opphold»

Dette er en prioritert sak som Nordmøre IPR vil følge tett opp også i 2022.

2.3 Utdanning og kompetanseutvikling

Rekrutteringsmessen Bli med hjem i Oslo ble avlyst også i 2021 som følge av koronapandemien. Messen avholdes i april 2022.

Nordmøre IPR er medlem av Kom Trainee. Traineeordningen har samlet rekruttert 70-80 unge mennesker til regionen. Hele 4 av 5 har fått jobb og blitt boende i regionen.

Kompetanse Helse
I samarbeid med Høgskolen i Molde (HiM) avd. for helse- og sosialfag, ble arbeidet for å styrke rekrutteringen av sykepleiere og vernepleiere til kommunene videreført i 2021. Det er avgjørende at kommunene kan legge til rette for tilstrekkelig antall praksisplasser for studentene. Det er etablert en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Helseledernettverk Nordmøre, flere fra HiM og administrasjon i Nordmøre IPR er koordinator. Det viktigste i 2020/21 var å få på plass nok praksisplasser for sykepleiestudentene for våren 2021, og etter stor innsats i kommunene kom dette på plass. Samarbeidet fortsetter gjennom å lage planer for praksisplassbehov frem mot 2024.

Høgskolesenteret og Campus Kristiansund
Campus Kristiansund blir et felles miljø for utdanning, forsking og innovasjon, og omtales som det viktigste langsiktige prosjektet for Nordmøre. Regjeringen har siden 2017 bevilget til sammen over 150 studieplasser øremerket Kristiansund. Senteret har rundt 500 høgskolestudenter, og sammen med 200 på fagskolen blir det samlet 700 studenter. Høgskoletilbudene gis ved Høgskolesenteret (HIKSU) til Campus Kristiansund står ferdig. 

I tillegg til flere tilbud fra HiM tilbyr Dronning Mauds Minne Høgskole i Trondheim bachelorgrad som barnehagelærer på deltid. Det blir nytt opptak høsten 2022.

Det er utrolig viktig og spennende å se at arbeidet med å gjøre klar tomten for bygging av Campus Kristiansund startet i februar 2022, der første byggetrinn er på 20.000 m2 skal stå ferdig til studiestart august 2024.

Campus-tomten 17. mars 2022. Ellen Engdahl NEAS, Møre og Romsdal fylkeskommune og Høgskolen i Molde blir blant de sentrale leietakerne, sammen med FoU-miljø og private virksomheter. Møre og Romsdal fylkeskommune skal inn med eget kompetansemiljø med rundt 70 stillinger, i tillegg til fagskole og kompetanseklinikk for tannhelse.

Nordmøre IPR er med i styringsgruppen for Campus Kristiansund og har satt temaet på dagsorden blant annet i flere møter med Mørebenken. Nordmøre IPR er tenkt å ha kontor i Campus.

Framover vil det være viktig å fortsatt arbeide for flere studieplasser til Kristiansund, og at det bygges studentboliger i regi av Studentsamskipnaden og av evt. andre aktører.

Første byggetrinn på 20000 m2. Illustrasjon: PIR II Arkitekter Jappe Ippes - "Havrommets folkehøgskole"
I forbindelse med Statsbudsjettet for 2022 sendte Nordmøre IPR en uttalelse til kunnskapsministeren om at følgehøgskolen måtte få planmidler til realisering. 

Videregående skoler 
Nordmøre IPR støttet Tingvoll kommune gjennom en uttalelse til fylkeskommunen vedrørende strukturen for videregående skoler på Nordmøre, og det er veldig gledelig at det startes opp naturbrukslinje på Tingvoll fra høsten 2022 og skogbrukslinje for vg2 fra høsten 2023.

Fra tk.no 9.november 2021 Yngve Lie       

2.4 Helse

Nye Samarbeidsavtaler mellom kommunene og Helse Møre og Romsdal inneholder ny samarbeidsstruktur som i større grad skal likestille helseforetak og kommuner som likeverdige partnere. Avtalene er vedtatt i kommunestyrene og iverksatt i 2021.

Ny samarbeidsstruktur: 
Partnerskapsmøte er øverste organ og ledes av kommunedirektør Per Sverre Ersvik, Hustadvika. Kjell Neergaard og Berit Hannasvik deltar fra IPR.

Strategisk samarbeidsutvalg: Sammensatt av lokale samhandlingsutvalg (LSU) og brukerrepresentanter. Medlem Ingeborg Johnsrud Dyrnes, Smøla kommune, er leder av LSU Kristiansund. 

Samarbeidssekretariatet ledes av samhandlingsdirektør HMR Eli Otterlei og består av en representant fra hvert politisk råd (PIR).

Helseressurs
Nordmøre IPR inngikk samarbeid med Surnadal kommune om å engasjere Bjørn Buan, kommuneoverlege i Surnadal, i en 50% stilling fra 15. mai 2021 som helseressurs for Nordmøre IPR. Buan er Nordmøre sin representant inn i Samarbeidssekretariatet i Helsefellesskapet med Helse Møre og Romsdal HF (HMR).

Gjennom Helsefellesskapet har Helsedirektoratet en ordning for finansiering av felles kommunal helseressurs. Nordmøre IPR har over tid arbeidet med å få på plass en slik løsning for kommunene i Møre og Romsdal, uten at det var oppslutning for dette i det øvrige fylket. KS Møre og Romsdal hadde tidligere fått gjennomført en utredning i saken. Etter at Helsefellesskapet ble etablert erfarte regionene at det likevel var et behov for en slik fellesressurs. Både Nordmøre og Sunnmøre ønsket å inneha denne rollen. Det var et krav fra Sunnmøre om at denne ressursen ble lagt til Ålesund. Fellesressursen er fast referent i fellessekretariatet.

Spesialisthelsetjenesten på Nordmøre og DMS/SNR Kristiansund
Nordmøre IPR er prosjekteier sammen med Kristiansund kommune og Helse Møre og Romsdal.
Nordmøre IPR er representert i styringsgruppen med Kjell Neergaard som leder, Ingrid Rangønes og Birgit Iversen Eckhoff som medlemmer, samt Gunhild Eidsli og Ellen Engdahl som observatører. 

På tross av koronasituasjonen hadde prosjektet DMS/SNR Kristiansund god fremdrift frem til prosjektleder slutten før sommeren 2021. Frem mot årsskiftet jobbet Nordmøre IPR og Kristiansund kommune med å planlegge for en strategisamling for organisering og innhold i det videre arbeidet, og en vellykket samling ble gjennomført i 2022. Det er enighet om at både HMR og Kristiansund kommune, sammen og hver for seg, skal avklare hvilke tjenester som skal samles i sykehusbygget, i løpet av 2022. 

Fødetilbudet i Kristiansund ble lagt ned 8. februar 2021, og Nordmøre IPR oversendte brev til helseminister Høie om at HMR svikter Nordmøre på tross av Stortingets vedtak i 2020 om at fødeavdelingen skal bestå til nytt sykehus er i drift:

I den nye regjeringserklæringen for AP og SP gjentas at fødeavdelingen i Kristiansund skal opprettholdes og at det bevilges kr 25 mill. for å:
«Sikre et trygt føde- og barseltilbud på Nordmøre og i Romsdal og fødeavdeling i Kristiansund. For å lykkes med dette, skal det utarbeides en tiltakspakke for forsvarlig og stabil bemanning i regionen. Det skal gjennomføres en medisinskfaglig vurdering av hvordan et godt fødetilbud i Kristiansund skal videreføres etter 2025. Videreføring skal ikke forringe kvaliteten i helsetilbudet i regionen for øvrig. Sykehuset på Hjelset skal bygges som planlagt».

Pr dato jobbes det med rekruttering av nødvendig kompetanse, og fødeavdelingen er fortsatt ikke åpnet. Det er startet opp et barseltilbud i 2022.

Rehabiliteringstilbudet i Aure har vært en viktig sak for Nordmøre. Etter å ha vært truet av nedleggelse i mange runder, ble det i 2020 vedtatt å videreføre driften ved Aure rehabiliteringssenter gjennom å redusere antall senger fra 18 til 8. Samtidig skal det opprettes et ambulant team med utgangspunkt i senteret.

I august 2021 var Nordmøre IPR samlet i Aure hvor Tema Helse var på dagsorden. Samlingen startet med besøk og omvisning ved Rehabiliteringssenteret hvor det fra både ledelsen i HMR og kommunen ble gitt mye ros til ansatte for omstilling fra 18 til 8 senger og drift fra 7 døgn til 5 døgn.

Fra venstre: Kjell Neergaard, Ingrid Waagen, Margrethe Svinvik, Hanne-Berit Brekken, Kjersti Andersen, Knut Sjømæling.  Ansatte ga en engasjert og spennende presentasjon av aktiviteten ved senteret. 
De interkommunale politiske rådene i Møre og Romsdal hadde en felles uttalelse knyttet til ny fordeling i Helse Midt-Norge ved ny finansieringsmodell (Magnussen 2) for å styrke grunnfinansieringen av Helse Møre og Romsdal. 

Helseplattformen
Helseplattformen skal anskaffe og innføre ny pasientjournal ved sykehus, kommuner, fastleger og private spesialister i Midt-Norge. Helseplattformen er også pilot for den nasjonale målsettingen «Én innbygger – én journal» og har med dette en nasjonal forankring.

I 2021 ble Janne Marthe Viddal engasjert som Regional innføringsleder (RIL) for alle Nordmørskommunene. Kristiansund kommune er først av kommunene til å tiltre opsjonen og ta i bruk Helseplattformen. Helseplattformen har vært tema i mange møter både i Representantskapsmøter, Kommunedirektørmøter, Helseledernettverk Nordmøre (HLN) og i IKT Orkide.

Gjennom Helseledernettverket har kommunene i 2021 bygd opp et felles kunnskapsgrunnlag for kommunenes saksbehandling av Helseplattformen i første halvdel av 2022. For å ivareta kommunenes interesser er Samarbeidsrådet for opsjonskommuner etablert, med representanter fra hele regionen. 

Fra Nordmøre deltar Arne Ingebrigtsen, kommunedirektør Kristiansund og Bjørn Buan, helseressurs Nordmøre IPR/kommuneoverlege Surnadal i Samarbeidsrådet.

2.5 Statlige arbeidsplasser

Den nye regjeringen kom i januar 2022 med oppdatert rettledning for anvendelse av retningslinjene for lokalisering av statlige arbeidsplasser fra 08.11.19;

  • ei fordeling av statlege arbeidsplassar som bidreg til å utvikle robuste arbeidsmarknader i alle delar av landet
  • å redusere dei samla negative verknadene som bortfall av statlege arbeidsplassar har for kommunar og arbeidsmarknadsregionar

De viktigste endringene i de reviderte retningslinjene understreker Kommunaldepartementets betydning for at retningslinjene følges opp:

  • Fagdepartementet har ansvar for å stille tydelege krav til utgreiingar av lokaliserings­politiske omsyn. Dette skal skje tidleg og i samråd med KMD.
  • Avgjerder om lokalisering må sjåast i samanheng med utviklinga i kommunar og arbeidsmarknadsregionar som er omfatta. Målet er å redusere samla negative verknader for enkeltområde.
  • Ved oppstarten av eit utgreiingsarbeid skal ansvarlege styresmakter som hovudregel informere kommunar og fylkeskommunar som kan bli omfatta av omorganiseringar.
  • Direktorat/etatar kan ikkje leggje ned statlege kontor på eiga hand. Avgjerder om lokalisering skal gjerast av det ansvarlege fagdepartementet og forankrast i regjeringa.
  • Utflytting frå Oslo og sentrale kommunar i Oslo-området skal alltid vurderast ved strukturendringar.


Det er behov for en betydelig styrking av arbeidsmarkedet på hele Nordmøre, ikke minst i regionsenteret Kristiansund som har under 100 % arbeidsplassdekning. Det må tilføres, etableres og bygges opp både private og offentlige arbeidsplasser. Dette er et arbeid som både Nordmøre og hele fylket må stå samlet om.

Prosjekt Statlige arbeidsplasser til Møre og Romsdal videreføres som prosjekt inn under Møre og Romsdal 2025. Fylkeskommunen har vedtatt at det skal engasjeres en prosjektleder i 100% stilling. Daglige ledere i regionrådene/IPR deltar i arbeidsgruppen for prosjektet, sammen med representanter fra statsforvalteren og fylkeskommunen.

Status fordeling av statlige arbeidsplasser mellom regionene og regionsentrene pr. 01.01.2021:

Statlige arbeidsplasser 2021
Regionene Antall Regionsenter
Kristiansund-regionen 1.525 (14%) 1.197 (14%)
Molde-regionen 3.159 (30%) 2.854 (34%)
Ålesund-regionen 6.032 (56%) 4.454 (52%)
10. 716 (100%) 8.505 (100%)

Fordelingen mellom regionene har holdt seg relativt konstant over tid, men utviklingen siste årene gjør at Ålesund/Sunnmøre har styrket seg betydelig ift. de andre regionene og regionsentrene. Tallene fordelt på regioner er fra Møre og Romsdal fylkeskommune. I 2019 ble det vedtatt å tilføre nye statlige arbeidsplasser til Møre og Romsdal:

  • Molde: Nasjonalt fergekontor og Tilsyn med private barnehager – ca 50 årsverk
  • Ålesund: Nasjonalt Eldreombud og Senter for et aldersvennlig Norge – ca 20 årsverk

Det er positivt at Møre og Romsdal tilføres nye statlige arbeidsplasser, men det er en betydelig utfordring i prosjektet at skjevheten mellom regionene de siste årene har utviklet seg motsatt av de omforente ambisjonene for prosjektet.

Fylkeskommunen engasjerte Menon for å utrede mulighetene for flere statlige arbeidsplasser.

Tk, 13.9.2021  
For Nordmøre oppsummerer rapporten mulige prosjekter for oppfølging, der de tre første anbefales:

  1. Forvaltningsenhet for helseinnovasjon i Kristiansund
  2. Nav-ombud til Kristiansund
  3. Regnskapssenter i Kristiansund ut fra Politiets regnskapsenhet
  4. Nye enheter ved Kristiansund sykehus
  5. Knopper til Campus Kristiansund
  6. Funksjoner for produksjonsavgift til Smøla

Det er ikke kjent om det er planer for utflytting av mange statlige arbeidsplasser fra Oslo-området eller etablering av nye. Nordmøre har arbeidet med og vært involvert i begrenset antall saker gjennom året, og det ble i juli 2021 sendt følgende budskap til Mørebenken og Møre og Romsdal fylkeskommune;


Nordmøre må ha flere statlige arbeidsplasser!
• Nytt NAV Ombud må lokaliseres til Kristiansund
• NAV Arbeid og ytelser må samlokaliseres i Kristiansund
• Nytt forvaltnings- og kontrollkontor for Havbruksfondet må etableres på Smøla


Omorganisering av statlig virksomhet blir initiert sentralt politisk eller av den statlige virksomheten selv. Det er veldig krevende for regionene som berøres, enten ved at det kan medføre tap av arbeidsplasser og tjenester samt at det kan skape interne lokaliseringskamper hvor virksomhet skal samles innad i fylket. Slike saker er veldig ressurskrevende for oss lokalt.

Nedenfor følger en oversikt over aktuelle og tidligere saker som Nordmøre IPR har arbeidet med:

Saker i arbeid i 2021

Tingretten og jordskifteretten
I 2021 ble Møre og Romsdal Tingrett sammenslått med sorenskriver i Ålesund. Tilsvarende for Jordskifteretten.
Ny regjering vil tilbakeføre domstolstrukturen som er sendt ut på høring med frist april 2022.

NAV Ombud
Aktualisert ifm NAV skandalen om behov for råd, veiledning og bistand. Harberg-utvalget leverte utredning i 2021 som ikke anbefaler å legge dette til Sivilombudet. Mest aktuelle alternativer:

  • Eget nasjonalt NAV Ombud
  • Desentralisert løsning knyttet til Pasient- og brukerombudet (POBO)

POBO Møre og Romsdal er lokalisert i Kristiansund. Det ble gjennomført møte med statsråd Røe Isaksen i august 2021. Fylkesordfører fulgte raskt opp med ny møtehenvendelse til ny arbeids- og sosialminister etter stortingsvalget, et møte som ble gjennomført med statssekretæren i februar 2022.

NAV Arbeid og ytelser
Kontorene i Kristiansund og Molde skal samlokaliseres fra 2023.
Dette er Nordmøres 3. største statlige kompetansemiljø, etter sykehus og politi. En sak av veldig stor betydning for å styrke statlige kompetansearbeidsplasser i Kristiansund. Det ble i februar 2022 vedtatt å samle de 110 stillingene i Kristiansund.

Statens Barnehus
Kristiansund arbeider for satellitt av Ålesund. Følges opp av Kristiansund kommune

Forvaltnings- og kontroll-kontor for Havbruksfondet
Felles innspill fra Smøla kommune, Møre og Romsdal fylkeskommune og Nordmøre IPR om at det opprettes et nytt kontor med forvaltningsoppgaver som lokaliseres til Smøla.

FOUI-miljø
Fylket jobbet med egen FOI-strategi hvor Nibio, Norsøk og Nofima inngår.

Nordmøre IPR har sammen med mange FOUI-miljø, bedrifter og kommuner sendt inn høringsuttalelse i 2021.

Avklarte omorganiseringssaker den senere tid

  • Kriminalomsorgen: Omorganisering fikk ikke flertall i Stortinget
  • Politiet i Møre og Romsdal: Omorganisert fra 4 til 2 geografiske driftsenheter, med ledelse i Ålesund for Sunnmøre og i Kristiansund for Nordmøre og Romsdal
  • Helseinnovasjonssenteret: Videreført fast bevilgning i Statsbudsjettet 2021 med over kr 10 mill.
  • Trafikkstasjonene: Ikke politisk flertall for å gjøre endringer fra dagens situasjon (2020)
  • Nasjonalt Eldreombud: Nordmøre IPR og fylkeskommunen fremmet Kristiansund, men ble lagt til Ålesund
  • IMDI: Fylket la 2 stillinger til Kristiansund
  • Nasjonalt Våpenregister: Regionrådet og fylkeskommunen fremmet Kristiansund, lagt til Mo i Rana
  • Mattilsynet: Nåværende struktur opprettholdes med kontor i Kristiansund og Surnadal
  • Konfliktrådene: Strukturen er endret. Kristiansund og Ålesund har kontor, ledet fra Ålesund
  • Skatteoppkreving - Overført fra kommunene til Skatteetaten i 2020. Kontor i Ålesund, Kristiansund, Molde, Surnadal og Ulstein

2.6 Orkidéprisen

Orkidéprisen deles ut av Nordmøre IPR, under Nordmørskonferansen. Prisen skal motivere til særlig innsats for tiltak som kommer hele Nordmørsregionen til gode på følgende områder:

  • Næringsutvikling - Kompetanseutvikling - Bedriftsutvikling - Positiv markedsføring av regionen utad og/eller innad - Samarbeidstiltak

Prisen kan gis til enkeltpersoner, bedrifter, kommuner, samarbeidsgrupper og organisasjoner som på en utmerket måte har bidratt til gjennomføring av tiltak i henhold til prisens formål. Prisen ble utdelt for 30. gang i 2021. Prisen består av flott glasskunst fra GlassForum AS i Averøy, Diplom og en orkidé.

Vinner Orkidéprisen 2021 
Daglig leder Eldar Arne Henden og salgs- og markedsdirektør Reidar Nygård mottar Orkidéprisen fra Kjell Neergaard, leder av Nordmøre IPR og Ingrid Rangønes, ordfører i Averøy. - Klikk for stort bildeDaglig leder Eldar Arne Henden og salgs- og markedsdirektør Reidar Nygård mottar Orkidéprisen fra Kjell Neergaard, leder av Nordmøre IPR og Ingrid Rangønes, ordfører i Averøy. Ellen Engdahl ORKidéprisen 2021 gikk til Pure Norwegian Seafood AS. Daglig leder Eldar Arne Henden og salgs- og markedsdirektør Reidar Nygård mottok prisen som ble delt ut under Nordmørskonferansen 2. september 2021.

Juryens begrunnelse: 
Pure Norwegian Seafood AS er en solid familiebedrift med lang stolt historie på Averøy. Selskapet produserer laks av høyeste kvalitet til et nasjonalt og internasjonalt marked. En imponerende vekst de siste 10 år kommer som et resultat av stadig innovasjon og hardtarbeidende medarbeidere. Bedriften tar et stort samfunnsansvar både for lokalmiljøet og i internasjonalt bistandsarbeid.

Oversikt over tidligere vinnere er publisert på nipr.no. Fra og med 2022 endres navnet til Nordmørsprisen. 

2.7 Nordmørsstrategien

Ferdigstillelse av Nordmørsstrategien har avventet avklaring av saken om regiontilhørighet. Til Nordmørskonferansen i 2021 med tema «Vekstkraft på Nordmøre» utarbeidet Telemarksforskning en RegionalAnalyse for Nordmøre. Analysen definerer en regions attraktivitet som stedlig egenskap som påvirker flyttestrømmen til et sted.

Attraktivitet defineres innenfor tre områder:

  • Bostedsattraktivitet: Trekke til seg flere innbyggere enn forventet.
  • Næringsattraktivitet: Næringslivet vokser mer enn forventet.
  • Besøksattraktivitet: Tilrettelegging for natur- og kulturopplevelser.

  Hovedpunkter i RegionalAnalysen:

  • Lav befolkningsvekst over tid, med befolkningsnedgang de siste årene
  • Demografisk utvikling med færre yngre og flere eldre
  • Har noen vekstbransjer
  • For få arbeidsplasser samlet sett
  • Positiv bostedsattraktivitet 
  • Positive endringer i regionen gir muligheter for økt oppmerksomhet (eksempel Campus, nye samferdselsprosjekter og lignende). 

Samtidig med at det har vært betydelig nedgang i antall arbeidsplasser opplever næringslivet og kommunene på Nordmøre store utfordringer med å rekruttere strategisk kompetanse.

Tk 13.5.2020    
Arbeidet med revisjon av Nordmørsstrategi har utgangspunkt i følgende kunnskapsgrunnlag;  

  • Strategidokument 2017-2020
  • Fremtidsanalysen for Nordmøre 2035
  • Byregionprogrammet 
  • Fylkesplan for bærekraftsfylket MR 2021-2024
  • Utfordringsbildet Planstrategi Nordmøre
  • Workshop Angvika november 2019
  • Fylkesstatistikk – for Nordmøre
  • Innspill fra ordførere, samarbeidspartnere og næringsliv ifm. 30-års jubileum og strategiarbeid
  • Workshop Veiholmen september 2020
  • RegionalAnalysen Nordmøre 2021

Overordnede målsettinger for Nordmøre:

  • Ny vekstkraft gjennom økt rekruttering ved tilflytting og styrking av utdanningstilbud
  • Større og mer mangfoldig arbeidsmarked ved utvikling av bærekraftig næringsliv og flere fylkeskommunale og statlige kompetansearbeidsplasser
  • Samferdselsløsninger som bygger regionen sammen og understøtter felles bo- og arbeidsmarked
  • Utvikling av en sterkere og mer profilert regional identitet med et tydelig regionsenter
  • Tjenestesamarbeid og effektivisering mellom kommunene
  • Felles stemme i sentrale saker

Nordmørsstrategi 2030 med strategiperioden 2022 – 2027 skal diskuteres i kommunene i 2022.

2.8 Annet

Nordmøre IPR er med i programkomiteen for Nordmørskonferansen i regi av KNN. Konferansen ble arrangert 2. september 2021 med rundt 200 deltakere.

De interkommunale politiske rådene har sendt uttalelse til Ny kirkelig organisering, der Nordmøre og Sunnmøre sendte felles uttalelse. Det har vært flere møter med Kirken, og saken har vært behandlet både i Representantskapsmøtet og i Kommunedirektørkollegiet. Kirken foreslår en modell hvor de kirkelige fellesrådene erstattes av et prostifellesråd, som igjen er arbeidsgiver for både prester og administrative ansatte. IPR’ene ser flere utfordringer knyttet til en slik organisering, spesielt vil det bli større avstand mellom kommunene og Kirken, og det vil bli krevende å ta ut effektivitetsgevinster innen de arbeidsområdene som menighetsrådene har ansvar for.