2.1 Samferdsel

Samferdsel

Nasjonal transportplan 2022-2023

Samferdsel er et av de viktigste temaene for Nordmøre IPR.

Nasjonal Transportplan 2022 – 2033 ble vedtatt juni 2021, der Sykehusveien fra Kristiansund sentrum til Hjelset var øverste prioritet for prosjekter for Nordmøre IPR. Det haster med å få på plass en trygg og effektiv tilgjengelighet til nytt sykehus på Hjelset for pasienter og ansatte på Nordmøre. Det videre arbeidet må gjennomføres uten forsinkelser. Ny veistrekningen kan tidligst stå ferdig i 2027, som da allerede er 2 år etter at nytt sykehus åpner.

Etter bred innsats i 2021 ble strekningen E39 Astad – Bjerkeset – Fursetfjellet prioritert inn i NTP. Statens vegvesen har i 2022 utredet hvordan veistrekningen best kan løses. Statens vegvesen må ha et styringsmål/-ramme som tar høgde for kostnaden for en kombinert veg i dagen/tunnel-alternativ.

 

SVV: Fra Silingsrapport 24.08.22

Bypakke Kristiansund

Bypakke Kristiansund er en sentral del av Sykehusveien. Kristiansund kommune og fylkestinget skal behandle bompengetakster og strekningsvise prioriteringer før sommeren 2023. Planen er nå å få godkjent bompengeproposisjonen i Stortinget våren 2024 med påfølgende byggestart for parsellene;

• Trollsvingen – Røsslyngveien og kollektivfelt Goma-Atlanten
• Vikansvingen – Kontrollplassen (gjennom Kråkhaugen på Nordlandet)
• Utbedring Rensvik-krysset
• Rensvikholmen gang- og sykkelbru og Persløkka gang- og sykkelveibru  

Samferdselsgruppe

Regionrådene har siden 2018 hatt en felles samferdselsgruppe i Trøndelag Sørvest og på Nordmøre for å styrke «fylkesgrenseoverskridende samferdsel». Det var 5 møter og et felles seminar i 2022.

Medlemmer i gruppen i 2022 var;

• Odd Jarle Svanem, ordfører Heim
• Ole Lauritz Haugen, ordfører Hitra
• Vibeke Langli, ordfører Rindal
• Kjell Neergaard, ordfører Kristiansund
• Svein Roksvåg, ordfører Smøla
• Margrethe Svinvik, ordfører Surnadal (vara)
• Oddbjørn Bang, ordfører Orkland (vara)
• I tillegg deltar fast samferdselsdirektør i Møre og Romsdal, Arild Fuglseth, og fylkesdirektør samferdsel, Konrad Prytz, og vegdirektør Jo Bernt Brønstad i Trøndelag

Prioriterte saker i 2022 var pilotprosjekt og kryssing av Trondheimsleia med ny fergeforbindelse Aure – Hitra, reduserte fergepriser, Orkdalspakken, ny NTP 2025-2036 der Nordmøre støttet innspill om videre utvikling av E39 ved Dyregrova i Heim. En sentral sak har vært beredskap og samfunnssikkerhet knyttet til samferdsel og kraftsituasjonen i felles region, og i juni ble det arrangert et felles beredskapsseminar med rundt 60 deltakere for alle medlemskommunene samt for infrastruktureiere som fylkeskommunene, statsforvalterne, nettselskap og teleoperatører.

Formålet var å få en oversikt over de mest utfordrende situasjonene i forhold til:

• Strøm og strømforsyning – sårbare punkter i kraftnettet
• Digital infrastruktur med hensyn på mobilnett og bredbånd/fiber
• Tunneler uten omkjøringsmulighet
• Flaskehalser i veinettet
• Utsatte veistrekninger i forhold til vind og ras/skred
• Utsatte fergestrekninger
• Manglende beredskapskai

Fergeforbindelse Aure-Hitra

Ny fergeforbindelse Aure – Hitra har også i 2022 vært en av de viktigste sakene.

Illustrasjon: Kristiansund og Nordmøre Havn IKS 

Minofas AS (Midtnorsk Fergeallianse AS) er etablert for å realisere prosjektet der ordførerne i Aure, Kristiansund og Smøla er styremedlemmer. Gjennom 2022 har det vært arbeidet med flytende fergekaier som pilotprosjekt, få vedtatt kommunale bidrag for investeringer på landsiden samt at prosjektet inkluderes i statens fergetilskuddsordning fra 2024. I tillegg til at forbindelsen er viktig for å bygge en sterkere bo- og arbeidsregion spesielt for havbruksnæringen, så vil en ny ferge forbindelse ha en viktig funksjon som beredskapsløsning ved arbeid eller ulykker i Hitratunnelen.

Det har vært dialog med fylkeskommunene og AtB for å få på plass konkurransegrunnlag og anbud for Kystekspressen mellom Kristiansund og Trondheim for kontraktsperioden 2024 – 2030. Kommunene har vært tydelig på krav om god regularitet på Smøla også ved dårlig vær, at Sandvika på Tustna vurderes som nytt anløpssted og at det blir en løsning med lavere utslipp.

Fergetilbud og fergepriser

Fergetilbudet og fergepriser har vært et viktig tema for Nordmøre også i 2022. Regjeringen har vedtatt at fergeprisene gjennom valgperioden mot 2025 skal halveres på de større strekningene og at det skal bli gratis ferger på strekninger med under 100.000 passasjerer. Arasvika – Hennset ble gratis fra 1. juli 2022. For øysamfunn uten fastlandsforbindelse, som Smøla, vil det etter planen bli gratis ferger fra sommer 2023. Etter en del driftsavvik i 2021 var det fortsatt utfordringer i 2022 spesielt med Tømmervåg – Seivika og Edøya - Sandvika. Dårlig vær oppgis å være årsaken til halvparten av innstilte avganger. Fergetrafikken økte på Nordmøre i 2022 til over nivået før pandemien, og økningen var over snittveksten i fylket. Særlig Halsa - Kanestraum hadde sterk vekst i 2022 målt mot siste normalår før pandemien.

For å sette fokus på fjordkryssingsprosjektene på Nordmøre var Nordmøre IPR med som samarbeidspartner for å planlegge ny Fjordkryssingskonferanse sammen med Halsafjordsambandet, Todalsfjordprosjektet, Nordre Nordmøre Bru- og Tunnelselskap, KNN og Møre og Romsdal fylkeskommune. Ontogeny Consulting presenterte der en analyse av økt verdiskaping ved fergefritt Nordmøre til å utgjøre mellom kr 30 – 70 milliarder for næringslivet på Nordmøre. Konferansen skulle opprinnelig avholdes i 2022, men ble flyttet til mars 2023.

Todalsfjordprosjektet

Det er veldig gledelig at arbeidet med Todalsfjordprosjektet er i god fremdrift med egen planprosjektleder i fylkesvegavdelinga. Så langt er den vedtatte løsningen tunnel, bru og ny veg mellom Ålvundfossen og Åsbøen. I tillegg utredes alternativer med undersjøisk tunnel mellom Ålvundfossen og Åsbøen og flytebru omtrent i dagens ferjetrasé. Pådriverselskapet Todalsfjordprosjektet AS opprettet i 2022 «Todalsfjordprosjektet Forum» der Nordmøre IPR er fast medlem og deltok på første samling i november. Fylkestinget skal behandle traséspørsmålet på fylkestinget i juni 2023, og målet for er fortsatt å ha ferdig godkjent reguleringsplan i 2025.

Nordre Nordmøre Bru- og tunnelselskap har nå engasjert daglig ledelse. Målet er fergefri kryssing av Talgsjøen og Edøyfjorden, og målet for prosjektperioden frem til 2025 er å få verifisert selvfinansieringsgraden i prosjektene og å oppnå prioritet hos Møre og Romsdal fylkeskommune som selvfinansierende prosjekt. 

Talgsjøen

For Talgsjøen anses det å være tre tekniske konsepter, undersjøisk tunnel, to-spenns hengebru, og flytebru. Av disse anses en ca. 3,2 km lang flytebruløsning å være den rimeligste, og selskapet konsentrerer det videre arbeid om denne. For å vurdere teknisk gjennomførbarhet og kostnader, pågår det for tiden bølgemålinger med bølgeradar i Talgsjøen.

Edøyfjorden

For Edøyfjorden anses det å være to tekniske konsepter, undersjøisk tunnel og rørbru. Det er mest aktuelt med undersjøisk tunnel, og dybden til fjell er kartlagt i to aktuelle områder for kryssingen. Det er på dette grunnlaget laget en oversiktsstudie som ser på flere aktuelle tunneltraséer, og hvordan disse kan tilknyttes vegnettet på begge sider. Studien er nå til behandling i Aure og Smøla kommuner. 

For å kunne vurdere selvfinansieringsgraden av prosjektene er det viktig å ha et tilstrekkelig teknisk/økonomisk grunnlag for kryssingene, men de politiske rammebetingelsene for finansieringen vil uansett være avgjørende for muligheten for realisering. Flere selskaper arbeider for å bedre disse rammebetingelsene, noe som både går på bedringer i ferjeavløsningsordningen og at bompengelån kan nedbetales over 40 år.

I tillegg har det gjennom året vært oppfølging av utbedring av riksvei 70, spesielt i forhold til bruene Elverhøy (som bygges i 2023) samt Fale og Romfo i Sunndal. 

Nordmøre IPR deltok i en uttalelse til Nye Veier om at det tåles ikke flere utsettelser av å ferdigstille Eksportveien E136. Uttalelsen var på vegne av Møre og Romsdal fylkeskommune, de tre regionrådene, NHO og LO. Les uttalelsen her

2.2 Kraftsituasjonen for Møre og Romsdal

Kraftsituasjon for Møre og Romsdal

Statnett og lokale energiselskap videreførte dialog- og utredningsprosess med kommunene og næringslivet i regionen under navnet Næring & Nett. Formålet var å kartlegge konkrete og mulige fremtidige planer for kraftbehov i regionen, og så utrede alternative løsninger som skal legge til rette for næringsutvikling i Nordmøre og Romsdal frem mot 2065.

Både næringslivet, kommunene og Nordmøre IPR har engasjert seg aktivt i denne saken fordi det er avgjørende for nærings- og samfunnsutviklingen at det planlegges for en nettkapasitet og forsyningssikkerhet som sikrer energi til fremtidige kraftkrevende næringsprosjekter og for elektrifiseringen av transportsektoren til havs og på land.

 

Budskapet fra Nordmøre IPR er at:

• Møre og Romsdal må sikres krafttilgang og forsyningssikkerhet for kommende vekst og verdiskaping langs kysten.
• Ny langsiktig løsning for Nordmøre og Romsdal må tilfredsstille det fremtidige kraftbehovet i hele regionen.

Statnetts nettutviklingsplan

Etter at Statnett høsten 2021 presenterte sin Nettutviklingsplan (nedenfor) har Statnett i 2022 utarbeidet en trinnvis utvikling mot 2040.
Info: Statnett  

Trinn 1 fram mot 2026 vil fjerne lokale flaksehalser for utveksling mellom transmisjonsnett og regionalnett blant annet i Surna

Trinn 2 mot 2027-2030 vil øke transformeringskapasitet i Istad og Fræna. Ny ledning mellom Isfjorden og Istad samt mellom Aura og Surna gir dobbel 420 kV i disse delene av regionen. Kapasitet for forbruksøkning begrenses av forbindelsene in og ut av regionen og manglende produksjonskapasitet.

Nordmøre IPR har tidligere fremhevet at;

«420 kV-ring på Nordmøre er en forutsetning for bærekraftig næringsutvikling, transport og verdiskaping langs kysten Nordmøre – Trøndelag. Planleggingen av 420-kV-ringen må prioriteres slik at den settes i drift så snart det er mulig og senest innen 2027.

Frem mot at ny områdeløsning settes i drift må krafttilgangen for dagens forbruk sikres gjennom at tilknytningsplikten oppfylles:

• • transformering i Surna 420 kV/132 kV etableres snarest
  • ny 420 kV-linje Isfjorden – Istad og ny stasjon på Istad bygges «uten ugrunnet opphold»»

Som Trinn 3 beskriver er 420 kV til Tjeldbergodden ikke prioritert. Dette begrunnes med at det er ikke er tilstrekkelig med økte konkretiserte forbruksbehov. Statnett vurderer sine prioriteringer løpende.

Fornybar kraftproduksjon

Møre og Romsdal har kraftunderskudd og for å komme raskt i gang med økt fornybar kraftproduksjon bør prosjekter der det er folkelig oppslutning i kommunene prioriteres. Smøla kommune er positiv til å fornye og øke vindkraftproduksjonen på land. I arealet til vindparken utreder fylkeskommunen et kombinasjonsanlegg med et bakkemontert solkraftanlegg som har potensial til å bli et av Nord-Europas største. Prosjektet på Smøla kan bli en nasjonal pilot for bakkemonterte solkraftanlegg og for kombinasjonsanlegg.

Krafttilgang og mulighetene for økt kraftproduksjon er en prioritert sak som Nordmøre IPR vil følge tett opp også i 2023.

2.3 Utdanning, rekruttering og kompetanseutvikling

Utdanning, rekruttering og kompetanseutvikling

Blimedhjem

Rekrutteringsmessen Blimedhjem ble gjennomført i Oslo i april og i Trondheim i november 2022.