F.v. Harry Valderhaug (KrF), Svein Roksvåg (Sp, Smøla), Ståle Refstie (Ap, Sunndal), Kjell Neergaard (Ap, Kristiansund), Ingrid Waagen Rimstad (Sp, Tingvoll), Knut Sjømæling (Sp, Gjemnes), Monica Molvær (H), Henning Torset (H, Aure), Hugo Pedersen (Sp, Surnadal), Åse Kristin Ask Bakke (Ap), Ingrid Ovidie Rangønes (Ap, Averøy), Joakim Myklebost Tangen (FrP) og Per Vidar Kjølmoen (Ap) Ingrid Nautnes

Samarbeid for større gjennomslagskraft for Møre og Romsdal

Nordmøre regionråd IPR besøkte den nye Mørebenken på Stortinget 19. november. Et av hovedtemaene for møtet var hvordan regionrådet og Mørebenken kan samarbeide for å styrke påvirkningen i viktige saker for Nordmøre. 

Regionrådet kan bidra med oppdatert informasjon om situasjonen og utfordringene i kommunene. Mørebenken bidrar med innspill om hvordan kommunene kan jobbe systematisk mot partiene og regjeringen og hvem de bør kontakte i Stortingets komiteer. For Mørebenken kan det også være viktig å samarbeide med stortingsbenkene fra andre fylker for å få gjennomslag for de høyt prioriterte sakene for Møre og Romsdal.

Helse Møre og Romsdal sin økonomiske situasjon

Helse Møre og Romsdal (HMR) sin krevende økonomi var et sentralt tema. Det er viktig at HMR får økte overføringer i statsbudsjettet for å unngå svekkelse av pasienttilbudet og redusert attraktivitet som arbeidsplass.

HMR sin prognose tilsier et underskudd på rundt 500 millioner kroner i 2025 og et omstillingsbehov på én milliard. Selv om det er bred enighet om at omstilling er nødvendig, er både omfanget og tidsrammen svært krevende. Derfor er det viktig med politisk samarbeid for å dokumentere både under- og skjevfordeling i finansieringen av HMR for å sikre et faglig grunnlag for Mørebenken i arbeidet for å styrke økonomien i HMR. Det var også enighet om behovet for å skille drift og investeringer i helseforetakenes budsjetter.

Det ble også pekt på utfordringer i ambulansetilbudet etter etableringen av fellessykehuset. Blant annet blir ambulanser på Nordmøre sendt på helgeoppdrag til St. Olavs, og Smøla og Aure har fått endret følgetjenesten for fødende til en «møtetjeneste» for å ta ned kostnadene. Dette gjør at kommunene får økte kostnader når HMR endrer sine lovpålagte tjenester.

I tillegg er det viktig å jobbe politisk for at ikke sykepleierplassene ved Høgskolen i Molde blir redusert slik regjeringen har foreslått. En sentralisering av studieplasser til Oslo vil gjøre rekruttering til helsetjenestene enda vanskeligere for Nordmøre.

Kommunenes situasjon

Flere kommuner har en svært krevende økonomi. Tingvoll står ovenfor massive kutt for å komme seg ut av Robek innen 2029. Selv om økte statlige bevilgninger ikke løser alle utfordringene, vil det gi kommunene nødvendig handlingsrom for omstilling. 

Kommunene peker på flere årsaker til den økonomiske situasjonen: økte renter, ettervirkninger av pandemien, flere ressurskrevende brukere og et stort og komplekst regelverk. Mange kommuner opplever at de i praksis må drives som økonomiske foretak, med lite politisk handlingsrom. Kommunene blir nødt til å kutte i oppvekstsektoren for å dekke de økte behovene innen helse og omsorg, samtidig som det er viktig å ivareta utsatt ungdom og støtte frivilligheten.

Kommunene får stadig nye oppgaver fra staten, uten at finansieringen øker tilsvarende. Det ble stilt spørsmål ved om innbyggerne nå har flere rettigheter enn kommunene faktisk klarer å innfri. Det er også et ønske om å bli frigjort fra bemanningsnormer. I tillegg bruker kommunene mye tid på rapportering til staten, noe som går ut over muligheten til å gjennomføre prosjekter og bruke tilskuddsmidler effektivt.  Det ble understreket at staten må ha tillit til at kommunene kan forvalte seg selv.

E39 Astad-Bjerkeset

Det er viktig at startbevilgningene for E39 Astad-Bjerkeset i 2027 kommer inn i statsbudsjettet.